Gi donasjon

Har artiklene vært til hjelp? Ønsker du å gi en oppmuntring og takk, kan du gjøre det via denne knappen:
____________________
Kontakt

Ekstremsport, lykke og selvutvikling del 3: Jakten på lykken

Den fysiologiske virkningen av å bedrive ekstremsport kan frembringe en opplevelse av rus. På denne måten kan det å utsette seg selv for farer virke avhengighetsskapende. Hvis en i tillegg har en spenningssøkende personlighet, vil en være svært motivert for å utøve risikofylte handlinger. Men det er også en tredje faktor som er viktig å ta med, og det er jakten på lykken.

Å føle seg lykkelig er helt essensielt hvis en skal ha et godt liv. Jeg er sikker på at lykke er et mål uansett hvem du spør, hvor som helst i verden. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva lykke egentlig er i denne artikkelen, men heller konstatere at det er en positiv følelse som innebærer at en har det bra. Og når en har det bra, er livet så mye lettere å leve.

I artikken om positiv psykologi kunne du lese om hva Martin Seligman mener skal til for å få et lykkelig liv. I hovedsak innebærer det å leve et fornøyelig liv, et godt liv og et meningsfylt liv, og finne en balansegang mellom disse tre.

For ekstremsportutøvere gir det lykke å gjøre noe risikofylt. En del av det kan nok skyldes den rus-følelsen som oppstår. Dessuten er det gøy, og dermed lever de et fornøyelig liv.

Ekstremsport gir også et godt liv. Ekstremsportutøverne er veldig engasjerte i det de driver med, og i sine respektive miljøer finner de andre med samme interesse. Et godt liv innebærer at en har god sosial omgang, og pleier sine forhold. Det sosiale er en viktig del av ekstremsportmiljøer.

Dessuten lever de et meningsfylt liv, fordi aktiviteten gir en mening i livene deres. Ekstremsport er gjerne en livsstil, og livsstil gir mening. Ekstremsportutøvere er nok meget målrettede også.

Dermed ser det ut til at ekstremsport inneholder deler av alle de tre levemåtene som Seligman mener skal til for å oppnå positive følelser og opplevelse av lykke. Ekstremsport blir på denne måten en sikker kilde for lykke. Ulempen, hvis det kan kalles det, er at dette er knyttet til selve aktiviteten, slik at aktiviteten stadig må gjentas for å opprettholde lykkenivået. Lykken vil ikke være langvarig.

Ekstremsport er en sikker kilde til flow

I forbindelse med å leve et lykkelig liv er opplevelsen av flow en viktig ingrediens. Jeg har tidligere skrevet om flow, en mental tilstand hvor en person er fullstendig involvert i en aktivitet, og som inkluderer en høy grad av fokus og følelse av mestring. Når en er i flow, vil en i følge Csíkszentmihály gå over til et annet bevissthetsnivå. Oppfatningen av tilværelsen endres.

Når en er i en tilstand av flow, vil en føle seg lykkelig. Årsaken er at hjernebølgene inntar en annen frekvens, slik at en nærmest havner i en hypnotisk tilstand. Under flow kobler hjernen ut mye av det bevisste aktivitetsnivået, og bevisstheten rommer som kjent det vi opplever her og nå. Når den bevisste delen av oss er koblet ut, vil vi også ofte oppleve en større kreativ evne.

Det å kunne mestre noe, og overvinne utfordringer er også med på å skape en lykkefølelse. Ekstremsport handler mye om å overvinne frykt, eller om å mestre en aktivitet. I mestringsøyeblikket vil graden av flow øke.

Når vi blir utsatt for en fare inntar hjernen og kroppen, som du nå vet, en fight or flight modus. Områder i hjernen som inneholder de helt grunnleggende instinkter for overlevelse tar over, der i blant hypothalamus og det limbiske system. Når disse områdene tar over, blir vår bevisste og rasjonelle tankegang satt til siden. Vi handler mer eller mindre ubevisst. En farefull situasjon kan derfor trigge en opplevelse av flow.

Når vanlige mennesker opplever helt ekstreme og livstruende situasjoner, rapporterer de ofte at de ikke husker hva som har skjedd. Dette tyder på at bevisstheten rett og slett kan forsvinne.

Det å drive med ekstreme aktiviteter, betyr også at en må være tilstede her og nå. Marginene for å gjøre feil er små, og hvis en ikke konsentrerer seg skikkelig kan det få fatale følger. Full konsentrasjon i seg selv er med på å fremkalle en tilstand av flow.

Så i kombinasjon med fight or flight-instinktene, gir 110 prosent konsentrasjon en høy tilstedeværelse. En lever rett og slett i nuet, en tilstand som er et mål for flere enn ekstremsportutøvere. Vi finner det igjen i religion, i filosofi, i kampkunst, i yoga og i selvutvikling, Slik får det å gjøre noe risikofylt og ekstremt også en dypere mening, nærmest noe åndelig over seg.

Den åndelige dimensjonen

En viktig del av ekstremsport er den åpenbare risikoen for å bli skadet eller dø. I et organisert samfunn ligger det også risiko i det å være utenfor samfunnet. Hvis en ble utstøtt fra en stamme for noen tusen år siden, ville det mest sannsynlig bety det samme som å dø. Denne vissheten lever i oss ennå. Ekstremsport kan derfor ha en symbolsk betydning, nesten en eksistensialistisk og åndelig dimensjon.

Går vi til Maslows behovspyramide, finner vi at utøvelse av ekstremsport faktisk inneholder alle trinnene, fra fysiske behov og behov for trygghet, til sosiale behov, behov for anerkjennelse og til slutt selvrealisering. Ekstremsport blir da et symbol på selve livet, og hva det innebærer å leve. Ekstremsport har absolutt et eksistensialistisk preg over seg.

Noen kulturer praktiserer selvpining, de kan ha forskjellige ritualer som går ut på å gjøre noe risikofylt og ekstremt, eller de går igjennom meditasjoner som varer i dagevis. Alt dette for å oppnå en annen sinnstilstand og for å komme nærmere Gud. Det åndelige aspektet med ekstreme handlinger er åpenbar.

Ritualene kan også ha en samlende effekt.

Ritualene kan også ha en samlende effekt. De som gjennomgår de samme ritualene, og som utsetter seg for de samme farene, får en felles plattform. Dette styrker samholdet og tilhørigheten. For de som føler seg på siden av det etablerte samfunnet, er det meget viktig å finne tilhørighet andre steder. Og spenningssøkere føler seg ofte utilpass i storsamfunnet. De søker seg derfor til miljøer hvor de kan få utløp for sine behov.

Døden er et faktum ingen kommer unna. Det å gjøre noe så risikofylt som kan innebære døden, kan for mange føre til at de setter mer pris på det livet de lever. Dette kan være vanskelig å forstå for noen, men ekstremsportutøvere sier selv at de har en stor appetitt på livet. De ønsker å føle seg levende, og det gjør de ved å leke med døden.

I artikkelen om nær døden opplevelser kan du høre et foredrag av Jon Schau, komikeren som ble erklært død to ganger. Etter disse opplevelsene har han satt mer pris på livet, og han har endret verdigrunnlaget sitt totalt. Han er ikke alene om å fortelle det samme. Alle som har hatt nær døden opplevelser sier at de har endret livene sine til det bedre etterpå.

Dette gir en indikasjon på at når en vet at man faktisk kan dø, og at det egentlig er lite som skal til, så lærer man å innta en mer positiv holdning til livet. Og ekstremsportsutøvere tror jeg har et svært positivt syn på livet generelt, ihvertfall så lenge de får holde på med sine aktiviteter.

Et behov for virkelighetsflukt

Jeg har tidligere vært inne på temaet motivasjon. Motivasjon er det som fører til handling ut i fra en årsak og et mål. Hvis målet for ekstremsport er å oppnå en lykkefølelse og en følelse av flyt, hva er da årsaken?

Mange mennesker har behov for å «frigjøre» seg fra den bevisste delen av hjernen. På grunn av hendelser i barndomen, traumatiske opplevelser, krav fra samfunnet, depresjon og stress lever mange et ulykkelig liv. Dagene blir tunge, og det hersker et sterkt ønske om å kunne oppleve noe annet enn tunge tanker. Blir problemene for store, vil de til slutt utvikle seg til psykisk sykdom.

Når f.eks. en deprimert person ikke lenger opplever «her og nå», vil han heller ikke føle seg deprimert.

De som utøver ekstremsport, eller andre risikofylte aktiviteter, skårer gjerne høyt på Zuckermans Sensation Seeking Scale. I praksis betyr dette at de har et sterkt behov for å flykte fra virkeligheten, fordi virkeligheten (eller hverdagen) er for kjedelig. Og hvis de har en spenningssøkende personlighet vil de også ha en tendens til å være opprørske. Det vil si at de båndene som samfunnet setter på sine medlemer, oppleves som større enn normalt. De vil da ha et sterkt behov for å føle seg «frie», og en måte å få til dette på er å gjøre noe som ikke er helt godtatt av samfunnet.

Og måter for å få en mer spennende hverdag på, eller en hverdag uten traumatiserte tanker, er mange. Noen bruker narkotika, noen begår kriminelle handlinger, noen greier seg med en svipptur til Danmark, noen shopper, noen blir oppslukt av frimerkesamlingen, noen spiller alt for mye tv-spill og noen utøver ekstremsport. Alt gir et endret bevissthetsnivå hos de menneskene det gjelder, og hverdagsflukten er et faktum.

Uansett om virkeligheten er for traumatisert eller er for kjedelig, eller en kombinasjon av disse, er behovet for flukt (å oppleve noe annet) tilstede. Flukten skapes ved å søke til ekstern stimulering, og en klinisk betegnelse på dette behovet er  «kortsiktig energiskapende atferd«. Ekstremsport kan da være en av mange måter å få dekt behovet for virkelighetsflukt på. Dette behovet kan være befestet ubevisst, slik at de selv ikke er klar over sitt motiv for å gjøre de ekstreme handlingene.

En bekjent av meg har en snekkerbu hvor han søker tilflukt når han trenger en pause fra hverdag og konemas. Der snekrer han og lager fine ting av tre. Når han snekrer, arbeider hans kreative hjerne mer, og den bevisste delen er ikke så virksom. Dette er hans flukt fra virkeligheten.

Lykke kommer ikke av seg selv

Forskningsresultater tyder på at opplevelsen av lykke aldri er vedvarende. Den må stadig ha påfyll. Noe av årsaken til dette, er etter min mening, at folk flest søker lykke fra eksterne kilder. Den indre gleden blir trigget av eksterne opplevelser, og tilslutt blir en avhengig av stimulering av sansene for å føle seg glad. En basehopper blir avhengig av å hoppe, ikke bare fordi det generer en rustilstand, men også fordi lykkefølelsen er knyttet til en ekstern opplevelse.

Ekstremsport blir kalt ekstrem fordi det er helt på kanten av hva mennesket kan gjøre. Derfor er det relativt få som har behov for, og klarer å utføre så ekstreme handlinger for å føle seg lykkelig. Men samfunnet generelt bygger oppunder behovet for eksterne opplevelser som en vei til lykke ved å fokusere på ytre verdier.

For det vil komme en dag når ekstremsporutøvere ikke har fysikk til å gjennomføre sine stunts, eller de blir etablert og får andre oppgaver å konsentrere seg om. Utfordringen blir da å finne lykke i hverdagen, noe som faktisk kan bli et problem. Da gjelder det å ha beina godt plantet på bakken, og finne glede i de små tingene.

Personlig har jeg stor tro på at ekte lykke kommer innenfra. Ved hjelp av det positiv psykologi og de ikke-vestlige filosofiske retningene forsøker å formidle, er jeg sikker på det er mulig å finne lykke andre steder enn å søke ekstern stimuli. Lykken vil også vare lenger. Alle kan hoppe av rodeoen hvis de selv virkelig vil.

Selvutvikling betyr å flytte egne grenser

Hvis du selv er en ekstremsportutøver, har du lært deg å ta risiko og mestre fryktfølelsen. Og den som mestrer frykt, den som velger å kjempe istedet for å flykte, vil klare å nå sine mål lettere. Dette er noe alle bør ta med seg.

Utvikling, uansett på hvilket nivå, handler om å flytte grensene. I forbindelse med det å utvikle seg selv og få et bedre liv, som denne bloggen i bunn og grunn handler om, er det derfor viktig å være klar over at du ikke kommer deg videre hvis du ikke pusher dine egne personlige grenser.

Du må nærmest bli en ekstremutøver i ditt eget liv. Du må tørre å ta en sjanse for å komme deg videre. Mange drømmer om å ta et tandemhopp eller et strikkhopp for å tøye sine egne grenser. Dette er det veldig mye selvutvikling i! Men tenk også på de mindre utfordringene i livet som du også skal takle. Dine mentale grenser fungerer som en marionetts tråder, og de hemmer deg i din egen vekst. Det er de mentale grensene du først og fremst må flytte på, selv om det krever risiko.

Lær deg å kjempe fremfor å flykte! Du kommer deg ikke videre uten risiko, og selv om det virker skummel å tråkke over en grense, så lær av ekstremsportutøverene og kast deg utenfor fjellet.

Husk at du skal dø en dag uansett. Bruk tiden frem til da, og lev et så godt liv som du bare kan!

– Face the fear! –

Leave a Reply

 

 

 

You can use these HTML tags

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>