Hver gang du er i kontakt med et manipulerende menneske, havner du i en defensiv posisjon. Manipulerende mennesker finnes overalt. Vi møter de på bussen, på treningssenteret, i drosjekøen, i butikken og på byen.
Disse er mennesker vi heldigvis slipper å forholde oss til mer enn vi gidder. Men noen ganger har du manipulerende mennesker rundt deg som du er nødt til å forholde deg til. De som du ikke kan unngå. Det er vanskeligere å forsvare seg mot disse. Uansett er det opp til deg selv å gjøre dagen din så god som mulig. Det å ha en fremgangsmåte for hva du kan gjøre for å unngå å bli manipulert er til stor hjelp.
Du har kanskje opplevd at noen har slengt en sarkastisk bemerkning til deg når du har vært ute blant andre? Hvordan reagerte du på den? Det kommer an på hvor bra selvbildet ditt er.
Hvis det skal mange slengbemerkninger til deg før du begynner å bite deg merke i dem har du et godt selvbilde. Folk med et godt selvbilde har et velutviklet psykologisk forsvar, og de klarer lett å opprettholde sin gode selvtillit. Dessuten har de lært hvordan de kjapt kan komme med et motangrep som effektivt eliminerer en manipulators taktikk.
Det grunnleggende forsvaret er derfor å:
1. Skaffe deg et bedre selvbilde.
Det er så viktig å ha et godt forhold til seg selv. Det er det som danner fundamentet for alt du foretar deg. Er du en som sliter med et dårlig selvbilde vil du også være et lett bytte for en manipulator. En manipulator på sin side er en mester i å finne fremt til de med et lavt selvbilde. De er lette å manipulere, og veien til at de blir et offer er kort når en manipulator først får fotfeste.
Vær klar over at du selv kan gjøre mye for å bedre ditt eget selvbilde. Det er egentlig bare opp til deg selv. Det er bare du som kan ta tak i ditt eget liv. Begynn nå. Begynn i dag! Sett av en periode av livet ditt for å få det bedre.
Oppsøk profesjonell hjelp hvis du mener du ikke greier det på egenhånd og se på det som en klok investering. Profesjonell hjelp koster mye tid og penger men er absolutt verdt det. Hva er vel 1-2 år i terapi hvis det kan øke livskvaliteten din med tusen prosent?
Men du kan greie det uten hjelp fra profesjonelle. Det gjelder bare å vite hvor du skal starte. Et sted å begynne er å lese denne artikkelen. Ellers er det mange selvhjelps-bøker og andre nettsteder som kan hjelpe deg i gang. Du kan snakke med en venn du stoler på, lufte følelsene dine i et diskusjonsforum og få tilbakemelding der, begynne å trene jevnlig, starte å blogge om deg selv og ditt liv. Det er mye terapi å det å skrive.
Med et bedre selvbilde vil evnen til å forsvare deg mot manipulatorer bli oppgradert. Ditt psykologiske forsvar vil automatisk styrke seg fordi du øker din egen verdi. Jo mer egenverd, jo sterkere forsvar. En med et godt selvbilde er vanskeligere å manipulere.
2. Vær oppmerksom.
Når du er oppmerksom på omgivelsene, er det lettere å oppdage når noen forsøker å manipulere deg. Les del 2 av denne artikkelserien og lær deg taktikken som manipulerende mennesker bruker. Når du kjenner igjen mønsteret samtidig som du får den dårlige følelsen er det uten tvil noen som forsøker å manipulere deg. Folk med et dårlig selvbilde har en tendens til å trekke innover i seg selv, og legger ofte ikke merke til det som skjer rundt en.
3. Finn dine private grenser og overhold dem.
Bli bevisst på hvordan du vil at andre skal behandle deg. Vær sterk og klar på hva du finner deg i og signaliser disse ut til andre. Når noen forsøker å bryte disse grensene gang på gang har du med en manipulator å gjøre.
Eksempel: La oss si at navnet ditt er Rolf Tore. Men du har aldri vært komfortabel med navnet Rolf. Du sier til andre at du ønsker å bli kalt Tore. Når noen fortsetter å kalle deg Rolf Tore, eller bare Rolf, tråkker de over dine klare grenser.
4. Si i fra.
Når du blir angrepet av en manipulator skal du gjøre det klart og tydelig at du føler deg krenket. Når Rolf Tore blir kalt Rolf må han fortelle at han ikke liker navnet, og at han ønsker bare å bli kalt Tore. Manipulerende mennesker vil forsøke å argumentere mot ønsket til Rolf Tore, men han må stå på kravene sine.
5. Legg merke til hva folk faktisk gjør, ikke hva de sier.
Manipulative mennesker lyver ofte, og de er flinke til å prøve å bortforklare ting. Det kan være stort sprik mellom teori og praksis hos manipulative personer. Når du oppdager det, ta det som et signal på at du skal holde personen mest mulig på avstand.
7. Fokuser på handling, ikke intensjonene.
Når en blir utsatt for en manipulator, er det lett å trekke innover i seg selv. En kan raskt begynne å tenke over vedkommendes intensjon. Hvorfor sa hun det og det? Hvorfor gjorde han sånn og sånn. Var det for å skade meg? Er det jeg som er for nærtagen? Slutt med det her og nå! Ikke forsøk å lese andres tanker. Du skal fokusere på en manipulators handling. Sier han/hun noe stygt til deg, ja så sier han/hun noe stygt til deg. Kall en spade for en spade.
8. Ikke akseptér unnskyldninger.
Når manipulative personer forsøker å unnskylde eller bortforklare noe, skal du fortsatt påpeke at de har gjort noe galt. Ikke gå tilbake på det. Stå for dine påstander. Du har som regel rett. Stol på deg selv.
Praktisk forsvar mot manipulerende mennesker
Her følger noen enkle triks du kan bruke når du skjønner du blir manipulert. Dette er mer eller mindre samme taktikk som blir brukt av manipulerende mennesker når de manipulerer deg. Derfor er det viktig å understreke at disse triksene kun skal brukes mot folk som du ikke møter hver dag, eller har null problemer med å unngå hvis du vil. De skal kun brukes mot folk som du har et overfladisk forhold til. Manipulatører som blir utsatt for de samme angrepene som de selv er utøvere av, opplever det som veldig krenkene. De har som oftest et meget lavt selvbilde og det kan gå hard inn på dem. De vil derfor bli enda mer (skjult) aggressive, eller de kan rett og slett gå til fysisk angrep.
1. Selvironi.
Det å kunne kunne gjøre narr av deg selv er en effektiv metode. På den måten viser du at du ikke lar deg påvirke av sarkasmen som en manipulator forsøker å trekke deg ned med. Når du latterliggjør deg selv med hensikt, viser du styrke. Ikke overdriv, da blir du en klovn.
Eksempel 1: Truls møter kameraten Nils som sier “hallå din stygge jævel” (manipulativt angrep/sarkasme). Truls kan svare med å si: “Hallå Nils. Så du synes jeg er stygg? Ja, jeg er enig i deg der, jeg er ikke vakker”. Han kan også slenge på:” Fint at du er så pen da (sagt på en ironisk måte)” for å gi et lite stikk tilbake.
Eksempel 2: Eva har fått seg en ny lue. Nina forsøker å manipulere henne med å kommentere lua sarkastisk, og baker det inn i humor.
Nina: “Næææ, så rar lue du har på deg, har du fått den av en uteligger eller?”, sier hun og tvinger frem en dårlig latter.
Eva skjønner at hun blir manipulert, og svarer: “Ja, hvordan visste du det? Er den virkelig så stygg”.
2. Ignorering.
Det å bevisst unngå å legge merke til manipuleringen fungerer i noen situasjoner. Når du nekter å la deg påvirke av manipuleringen, kan det være nok til å dempe manipulatoren. Demonstrér aktivt at du absolutt ikke finner deg i å la deg manipulere ved å ignorere hele forsøket.
Eksempel 1: Nils møter Truls igjen, og Nils sier: “hallå din stygge jævel”. Truls svarer: “Hei Nils”, smiler og ser ham rett i øynene. Samtidig legger han hånda på skulderen til Nils for å vise med kroppspråk at han har kontrollen.
Eksempel 2: Eva og Nina står og snakker sammen. Eva skjønner at hun blir manipulert av Nina, som står og lyver. Eva spør derfor et par kontrollspørsmål. Plutselig endrer Nina tema, og sier “Du er så fin på håret i dag, Har du vært hos frisøren?” Eva ignorerer spørsmålet til Nina, og sier “Vi snakker om deg nå, svar på spørsmålet mitt”.
Eksempel 3: Unngå å gi svar eller tilbakemelding i det hele tatt. Lat som om du ikke hører.
3. Konfrontasjon.
Konfrontér manipulatøren umiddelbart når han/hun manipulerer deg. Når manipulative personer blir direkte konfrontert med sin manipulative handling, kan de føle at de er avslørt. Det som skjer da er en av to ting: Enten svarer de med åpen aggresjon som sinne (sjeldent), eller de prøver å manipulere seg ut av situasjonen med en defensiv taktikk. Spille offerrollen, spille uskyldig, bagatellisere egen atferd, fleipe det bort etc. Uansett, hvis du konfronterer bør du være hundre prosent sikker på at du er blitt manipulert. Ellers vil manipulatøren forsøke å skape en skyldfølelse i deg, og du er like langt.
Eksempel 1: Når Nils kaller Truls en stygg jævel når de hilser på hverandre, sier Truls: “Når vi hilser på hverandre sier du alltid noe stygt til meg. Er det noen spesiell grunn til det eller?”. Truls sier dette halvveis med humor og godt humør for å ikke virke aggressiv. Det viktige er konfrontasjonen.
Eksempel 2: Eva er litt overvektig, men har et godt selvbilde. Nina forsøker å manipulere henne med å kommentere en overvektig mann de ser på tv. Nina: “Fy faen” se hvor feit han derre er a. Han ligner på en gris!
Eva skjønner at hun blir manipulert, og svarer: “Ja, jeg er også tjukk, synes du jeg ligner på en gris Nina?” Nina blir her direkte konfrontert med manipulasjonen, og hun må forsvare seg (det gjør henne defensiv.).
4. Direkte motangrep.
Det sies at angrep er det beste forsvar og i enkelte situajsoner stemmer det. Skal kun brukes mot manipulative folk du slipper å forholde deg til hver eneste dag. Prøv å bake motangrepet inn i humor. Det å bli møtt med et direkte motangrep skaper veldig mye frustrasjon i manipulative mennesker. De svarer med å bli enda mer (skjult) aggressive og trapper opp manipuleringen, hvilket blir mer jobb for deg.
Eksempel: Truls og Nils hilser på hverandre, og Nils sier “hallå, din stygge jævel”. Truls svarer med et direkte motangrep: “Hallå din lille apekatt”.
5. Speiling/imitasjon.
Det å imitere eller speile noen som manipulerer kan være effektivt. Speiling går ut på å gjenta nøyaktig det som blir sagt til deg eller å gjenta nøyaktig samme kroppsspråk/kroppsholdning. På denne måten får manipulatoren oppleve en tro kopi av sin egen handling.
Dyktige imitatorer “speiler” den de skal imitere, og vi vet hvor morsomt dette er. Hvis du klarer å legge til en nesten umerkbar dæsj med sarkasme eller rett og slett overdrive speilingen kan du faktisk få overtaket. Kristian Valen både overdriver og legger til litt sarkasme når han imiterer.
Signalene du sender ut ved å speile noen er at du har gjennomskuet vedkommende og at han/hun har møtt sin likemann. Du har såpas selvtillit at du tør å gjengjelde med samme mynt. Speiling kan også få manipulatoren til å bli bevisst sin egen handling, noe som kan ha en avvæpende effekt.
___________
Du blir testet av andre mennesker hele tiden og du tester andre mennesker hele tiden selv. Vi tester hverandre på et psykologisk plan for at vi skal danne oss et bilde av hvordan den andre personen er, hva slags selvbilde de har og hvor vi står i forhold til dem. Testene består gjerne av sarkastiske kommentarer.
Manipulerende mennesker har behov for å teste andre mer enn normalt. De er virkelig ute etter å finne frem til de som lettest lar seg manipulere. Vær oppmerksom når du blir testet, og la deg ikke påvirke. Det er lettere sagt enn gjort, men stå imot. Viser du at du er en svak person vil du bli offer for mer manipulering enn nødvendig.
Hvis du har fulgt med, så er det praktiske forsvaret nesten de samme taktikkene som manipulerende mennesker bruker når de manipulerer andre. Og det stemmer. Forskjellen er imidlertid at det alltid er manipulatoren som begynner. Dessuten har de, som nevnt, en agenda med å vinne over andre. Din agenda er å minimere effekten av de manipulative metodene som manipulerende personer bruker.
Hvis manipulatoren er en du må omgås daglig
Hvis manipulatoren er en du må omgås daglig, og som du heller ikke kan komme deg unna, må du forholde deg på en annen måte. Har du en manipulativ samboer, en sjef eller kollega, eller en venn du ikke klarer å komme deg vekk fra må du legge opp til en annen strategi.
Et godt tips som andre er flinke til å komme med er: Du må komme deg vekk! Men dessverre er det lettere sagt enn gjort å bytte jobb, bytte skole eller bytte ut partneren. Det blir derfor til at du lider deg gjennom hverdagen, uten å se muligheter for å sette en stopper for manipulasjonen.
Hvis du prøver å forsvare deg med de praktiske fremgangsmåtene over, vil du oppleve at manipulatorene blir mer manipulerende mot deg. De kommer med mer sarkasme, mer løgn og mer baksnakking. I disse tilfellene anbefaler jeg å kun benytte metodene over en sjelden gang, bare for å demonstrere at du faktisk kan være i stand til å forsvare deg hvis du vil.
Som jeg har nevt flere ganger er målet for en manipulator å vinne over andre. I et manipulators sinn består nemlig verden av to typer mennesker: Vinnere og tapere. Manipulatoren vil derfor gjøre alt de kan for å være vinnere, ellers ser de på seg selv som en taper med en gigantisk T. Det har ingen betydning hva slags forhold du har til manipulatoren. Selv om du er kjæresten eller barnet til en manipulator setter det ingen stopper for målet om å være best. Dette er bare noe du må innse, jo før jo bedre.
Den strategien du må gå over til når du er sammen med en manipulator du ikke kommer deg unna er å skape vinn-vinn situasjoner.
Skap vinn-vinn situasjoner
Når du skaper en vinn-vinn situasjon, demper det følelsen av at de er tapere. Både du og manipulatoren kommer godt ut av det.
En situasjon kan ha fire utfall:
- Du taper, manipulatoren vinner. Dette er det beste for manipulatoren, men er det aller dårligste for deg.
- Du vinner, manipulatoren taper. Farlig situasjon. Manipulatoren vil unngå dette for enhver pris.
- Du taper, manipulatoren taper. En bedre situasjon for manipulatoren enn den ovenfor.
- Du vinner, manipulatoren vinner. En vinn-vinn situasjon. Sett fra manipulatorens ståsted er dette en dårligere situasjon enn den aller første, men kan aksepteres. For deg er det den beste.
Det er vanskelig å si hva som er en vinn-vinn situasjon i de enkelte tilfellene. Som oftest kjenner du de du omgås til daglig veldig godt. Hvis du er oppmerksom, finner du fort ut hva din manipulator trenger for å føle seg bedre enn deg. Utnytt dette til å skape tilfredshet i manipulatoren. En tilfreds manipulator som ser seg selv som bedre enn deg vil dempe sine skjult aggressive angrep. Du får det enklere når du slipper å være i forsvarsposisjon hele tiden.
Strategi: Vær bevisst ydmyk
En strategi for å oppnå vinn-vinn kan være å opptre bevisst ydmyk ovenfor manipulatoren. Når du er bevisst ydmyk bevarer du kontrollen over situasjonen samtidig som manipulatoren ikke føler seg truet av deg. Bevisst ydmyk er ikke det samme som å “nedgradere” seg selv i forhold til manipulatoren, men det er på en måte å la manipulatoren “vinne” selv om du vet du har rett.
Eksempel på å være bevisst ydmyk: En gutt kommer inn til sin pappa og sier: pappa, jeg er myye sterke enn deg! Pappaen gjør seg bevisst ydmyk og sier: ja du er det gutten min. Ikke gi meg juling a!
Det krever mot å gå i kamp med en manipulator, men det er en kamp du må ta for å beskytte deg selv. Får en manipulator taket på deg blir du til slutt et offer. Garantert. Selvbildet ditt vil synke ytterligere, og du kan i svært ytterliggående tilfeller utvikle depresjon og nevrotiske problemer.
Vær bevisst på at et manipulerende menneske har mye aggresjon i seg. Du klarer aldri å stoppe denne aggresjonen. De skjuler den, men får utløp via manipulerende teknikker. Manipulerende mennesker vil ALLTID forsøke å vinne over deg. Blir de avvæpnet skifter de bare taktikk. Det beste du kan gjøre er å skaffe deg et bra selvbilde, stole på deg selv og unngå de du kan unngå. Vær flink til å skape vinn-vinn situasjoner med de du ikke kommer deg unna.
Denn artikkelserien er basert på boka “In Sheeps Clothing” av den amerikanske psykologen George K. Simon, samt et foredrag av Carlos Xuma -selvhjelpsekspert og sjekkeguru.
Manipulerende mennesker, del 1: Kjennetegn.
Manipulerende mennesker, del 2: Taktikk og metode.
Balanse
my
Etter min mening er det fullt mulig å oppleve den flyten du...
Jeg manipulerer andre
Veldig gode artikler om manipulerende mennesker! Jeg kjenner godt igjen folk fra beskrivelsene, men jeg kjenner også igjen meg selv fra enkelte situasjoner. Dette er litt foruroligende. Jeg liker jo ikke at andre mennesker er manipulerende, men hvordan kan jeg unngå at jeg gjør det samme selv? En artikkel om dette hadde vært svært interessant.
Da tenker jeg på noe litt mer detaljert enn “ikke vær sarkastisk!” Jeg er sjeldent sarkastisk, men når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg i eneltet situasjoner har hevdet meg, eller prøvd å framstå som bedre enn den personen som snakker. Når dette skjer er det jo ubevisst. Hvordan kan jeg da unngå dette?
Finnes det teknikker for å lære å gjenkjenne situasjoner der man kan bli manipulativ, og metoder for å greie å averge dette før det skjer?
På lang sikt vil jeg anta at forbedring av selvbildet et godt trekk, men det kan jo ta sin tid… Hva kan man praktisk gjøre i mellomtiden?
@Anonym: Jeg takker for en fin kommentar, og tar den til etteretning. Jeg publiserer et innlegg med svar på spørsmålene dine i morgen:-)
-Stig
Først vil jeg bare si artiklene om manipulerende mennesker var kjempegode.
Jeg føler imidlertid at det hovedsaklig snakkes om voksne personer her. Jeg er mor til 3 barn, 2 gutter, og en jente i alderen 18, 16 og 12 år. Vår største utfordring som foreldre har i mange år vært vår eldste gutt på 18 år som jeg kjenner igjen i mange av beskrivelsene på “manipulerende mennesker”. Derav min problemstilling. “Hva når et barn i familien manipulerer foreldre og mindre søsken?” Vår sønn har helt siden han var 6-7 år gammel vist en adferd som jeg mener har vært bekymringsverdig. En del av de kjennetegnene som er gitt i disse artiklene var tidlig fremtredende hos vår sønn. Nevner ansvarsfraskrivelse, offerrolle, det å hevde seg over andre ved å skryte av seg selv, og fortelle de andre hvor dårlige de er (ofte usannheter). Gjør narr av kamerater, søsken og foreldre i andre sitt påhør, ikke tåle når andre svarer tilbake (blir da sur, og veldig oppfarende). Han har i liten grad respektert våre grenser, han har hatt, og har fortsatt liten respekt for autoriteter, er veldig fordømmende (ser ofte andre sine feil, men ikke egne), vi mistenker ham for å stjele fra oss, og fra søsken. Når vi tar opp dette med ham, ender det ofte med agressjon (verbalt) fra hans side, eller at han tar på seg offer/martyr rollen. Eks. “Bare skyld på meg dere. Det er jo jeg som gjør alt galt i denne familien. Det er jeg som er taperen”, etc., etc. Som regel ender det med at vi som foreldre sitter igjen med dårlig samvittighet, skyldfølelse, og motløshet fordi vi ikke har klart å oppdra gutten vår til å forstå at det er galt og uakseptabelt å oppføre seg slik han gjør. Vi har flere ganger vært i kontakt med skole, PPT tjenesten i kommunen ang. sønnen vår, men har hele tiden fått tilbakemelding at det ikke har vært “ille” nok til at de har ønsket å utrede. De har hele tiden ment at han vil finne ut av ting til slutt, om enn den harde veien. På ungdomsskolen ble han kalt “underyter” av læreren sin. På videregående mente læreren at han brukte skolen som en sosial arena, ikke som en faglig lærearena som det egentlig var.
Nylig mistet han læreplassen sin som han har vært i siden august 2008. Årsåk: generelt dårlige holdninger til arbeidslivet, og dets regler. Han har kommet og gått som han selv har følt for, har vært frekk i munnen med kollegaer, sjefer etc., vil ikke ta “møkkajobber”, og fremstiller seg selv som verdensmester i det meste. Liker helst å stå å se på når de andre jobber. Koser seg ekstra dersom han kan få gjøre narr av sine “læremestre”, og de andre ler av dem. Null ydmykhet fikk vi beskjed om fra opplæringskontoret. Hard kost å svelge for oss foreldre som sitter igjen med følelse av å ha mislykkes totalt i foreldrerollen.
Etter at han mistet læreplassen sin har han gått inn i “offerrollen”. Det var arbeidsgiver som ikke fulgte opplæringsplan, alle var “besserwissere”, og ingen forsto ham etc. Egentlig så har aldri noen forstått ham, og det er derfor han nå er i den situasjonen han er….Han beskylder oss for å ha gjort en dårlig jobb som foreldre, og han beskylder sine søsken for å gjøre livet vanskelig for ham. Familiesituasjonen er lite trivelig for tiden. Jeg håper vi kan snu dette, og gjøre det til en lærerik erfaring for oss alle, ikke minst vår sønn. Jeg tror egentlig at han har det vondt, og er fryktelig redd og usikker. Slik jeg opplever det, har han i mange år brukt manipulering som forsvarsteknikk overfor seg selv for å skjule overfor omverdenen sin manglende evne til å mestre viktige ting i livet på.
Vi har ikke hatt disse utfordringene med våre 2 andre barn. Nevner også at vi i samarbeid med skole, helsesøster og PPT har prøvd forskjellige metoder for å få vår sønn til å endre adferd. Han er ellers en sosial og trivelig kar med mange gode venner, og en kjekk kjæreste.
Er det mulig å få noen gode råd i forhold til vår situasjon, og kan vi klare å gjøre det til en “vinn-vinn” situasjon for alle?
Takk for lang og utfyllende kommentar. Jeg skal svare så godt jeg kan.
Jeg vil først komme med noen kommentarer som er til deg som forelder, men ta det som mine betrakninger, og ikke et angrep på deg eller som en fasit på hvordan du tenker. Det kan jeg ikke vite noe om. Så selv om det jeg skriver, er til deg, er det basert på en generell oppfatning.
Punkt 1.
Din sønn kan betraktes som en voksen, siden han er 18 år og myndig. Hans følelsesliv er derimot ennå ikke fullt utviklet, om det noen gang vil bli det. Opplevelser i barndommen har preget ham til den han er i dag. Der kommer alltid foreldrene inn som de som skal holdes ansvarlig. Mitt råd til deg er å være ærlig mot deg selv i forhold til sønnen din. Hvordan har du vært som forelder?
Hva slags oppdragelse fikk han? Har dere gitt han skyldfølelse?
En kjennsgjerning er at førstefødte i en familie ofte ikke er et planlagt barn. Ubevisst vil dette prege foreldrene, og deres holdning til barnet resten av livet. Mange foreldre kan ubevisst gi førstefødte skylden for at livet deres ikke ble som de hadde ønsket. Tenk over det jeg skriver her!
MEN! Det er lite fruktbart å dvele ved fortiden. Det som har vært, vil du aldri få gjort noe med. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst. Det vil ikke hjelpe. Husk det! Det eneste du kan gjøre noe med, er situasjonen slik den er i dag. Begynn med å fokusere på det som er positivt med sønnen din. Selv om det kan være vanskelig, er jeg 100 sikker på at han har mange gode og positive sider ved seg. Det er de du skal legge merke til, og forholde deg til.
Det var det jeg ville skrive til deg. Så over til saken.
Situasjonen er den, at din sønn er manipulerende. Du har sikkert lest del 1 av artikkelserien, så du vet hva som skaper manipulerende mennesker.
Punkt 2.
Din sønn er eldst i søskenflokken. Det gjør at han i teorien vil vise mer manipulerende atferd enn de yngre søsknene. Årsaken er at han som eldst, faktisk er den som ser på seg selv som overlegen de yngre i søskenflokken. Han er på toppen av søsken-hierarkiet, og den som er på toppen vil ALLTID hige etter å beholde sin posisjon. Ved å utøve manipulerende atferd mot yngre søsken, bidrar det til å holde de “nede”. Er du med!??
Punkt 3.
Hver gang du som forelder viser og har vist positiv oppmerksomhet til de yngre søsknene, vil den eldste føle seg “truet”. Det er noe han selv må jobbe med, og som oftest består det i å skaffe seg et bedre selvbilde. Gjennom oppveksten har den eldste sønnen din blitt sjalu og frustrert over sine yngre søsken, og at de har fått oppmerksomhet. Det har skapt aggresjon i ham. Det kan hende han har fått kjeft fordi han har vist aggressiv atferd pga. dette som barn. Er det slik?
Punkt 4.
For å dempe aggresjonen som sønnen din har mot sine søsken og dere foreldre (som han har lært seg å skjule), må du fortelle ham at du betrakter ham som den som er på toppen av søsken-hierarkiet. Gjennom en fortrolig samtale, eller ved å gi ham mer oppmerksomhet i form av ting og ros, kan han begynne å føle seg mer overlegen de yngre søsknene. Det kan ha en beroligende effekt. Fortell ham at dere foreldre setter pris på ham for den han er, uten betingelser.
Punkt 5.
Sønnen din gjør så godt han kan. Det at han har hatt motgang på skolen, gjør han enda mer frustrert og sint. Hvis dere foreldre i tillegg gir han negativ tilbakemelding (at han ikke er flink nok og bra nok), vil det skape enda mer sinne og sorg i ham.
Punkt 6.
Det at han beskylder dere for å være dårlige foreldre kan være et bra utgangspunkt for å ta tak i problemet. Spør ham hva som gjør dere til dårlige foreldre. Forsøk å få frem konkrete eksempler. Lytt til det han sier og la ham få sjangsen til å forklare hva han føler, uten at dere tar det som et angrep eller ønsker å forsvare dere ovenfor ham. Det at han sier at søsknene gjør livet vanskelig for ham, har han faktisk rett i. Og hvis de yngre søsknene er bedre på skolen enn ham, vil han bli enda mer frustrert.
Punktene over er mer hva som skal til på et psykologisk plan. For å gå inn, slik det er i dag hvor han viser manipulerende atferd (som ikke skal tolereres), er det lurt å skape vinn-vinn situasjoner. Du vil kanskje klare å skape vinn-vinn i forhold til deg selv, men i forhold til andre, er det opp til de og skape vinn-vinn. Du vil ikke klare å skape en vinn-vinn i forhold til alle.
Punkt 7.
For å skape en vinn-vinn situasjon, må du ydmyke deg. Du må få ham til å forstå at du ser på ham som en resurs du kan ha nytte av. En du f.eks. kan spørre om råd. En du stoler på.
Hva er det han er flink til? Hva er det han liker å gjøre?
Det er ikke lett for meg å vite hva som skaper vinn-vinn. Det er du som vet det best.
Som en konklusjon vil jeg si at jeg tror sønnen din kan slite med et dårlig selvbilde, men som han kompenserer for ved å være “tøff i trynet”. I tillegg er han i en opprivende fase i livet sitt, hvor han går fra å være barn til voksen for alvor. Han er i en alder hvor han løsriver seg fra hjemmet, og skaper sin egen identitet. Det er vanskelig å være ham for tiden.
Tusen takk for raskt og godt utfyllende svar. Jeg ser at det kan være positivt å få utenforstående til å komme med betraktninger. Bildet ble straks mer nyansert, og jeg ser at det er flere punkter her som vi bør gripe fatt i.
Jeg håper og tror at ting ordner seg til slutt. Vi har en jobb foran oss, men jeg tror at vi skal klare å få det til.
PS! Har lest flere av artiklene her inne de siste dagene, og må samtidig få gi ros for både sidene og artiklene. Veldig bra!
Takk! Koselig å høre:-)
[...] må lære deg selvforsvar i psykologisk forstand. Skaffe deg bedre selvtillit og lære deg ulike forsvarsteknikker når noen prøver å manipulere deg. For det som ofte skjer når noen faktisk ikke er bedre enn [...]
Å, dette var endelig en artikkel som gav meg noe konkret å tenke på!
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i “bekymret mor” her. Bare det å lese at andre også sliter med dette her. Jeg er bonusmor til en gutt, som bor sammen med sin far og meg og våre felles yngre barn. Han har bodd her nå i 10 år, fordi mor regelrett gav han opp. Vi er forferdelig bekymret for han. Å vi bruker så utrolig mye energi på han. Det som skremmer oss er den fantastiske greie og kjekke gutten han kan være NÅR han vil oppnå noe. Ellers gjør han både oss som foresatte, søsken, medelever, lærere og ellers alle som ikke “lystrer hans vilje” veldig mye vondt, både verbalt og noen ganger fysisk. Vi har fulgt et opplegg nå inntil nylig fra BUP. Noe som resulterte i ADHD diagnose og ritalin. Han er blitt mye mer konsentrert og rolig…men likevel er det langt igjen til vi er i mål. Hva gjør man egentlig når man ikke aner hvor man skal gå veien videre. Vi vet og er veldig bevisst på at han er meget sår/sårbar. Vi tror mye kan settes i sammenheng med at mor ikke har vært noe særlig tilstede ilivet hans de siste 10 årene( hun ønsker det ikke selv, og viser svært liten interesse. Bare sporadisk og fullstendig på egne premisser. Hun bryter også som regel de avtalene hun har med han). Fra BUP sitter vi litt igjen med følelsen av at når de fikk han på ritalin så var prosessen over, og resten skulle ordne seg litt av seg selv.
Han har en fryktelig evne til å oppnå nøyaktig det han vil når det passer han. Samtidig kan han uten å nøle se oss rett inn i øynene å lyve grovt uten å blunke. Han kan også være direkte vond mot sine yngre småsøsken.
Vi har brukt en liten formue på all slags litteratur, vi har vært i dialog med helsesøster siden vi overtok omsorgen, og vi har tett og god dialog med skolen. Men problemet er rett og slett å styrke hans selvfølelse, og unngå å svekke den mer, samtidig som man tydelig skal sette klare grenser på hvor grensen går for hva han får tillate seg å gjøre og si mot andre mennesker. Han er jo bare 13 år, men resten av familien begynner å bli ganske så slitne.
Kan virkelig biologisk mor ha gjort så stor skade på selvbildet hans? Vi prøver utrolig hardt å se han å være tilstede i livet hans( i forhold til svar gitt til bekymret mor). Og å skape vinnvinn situasjoner synes nesten umulig her i huset. Kan han rett og slett ha dypere problemer? Og kan BUP bare legge saken hans på hylla, har de ikke en plikt til å følga han videre selv med ritalin,når de allerede har saken hans?
Hei!
Mange i familien vår er i den situasjonen at vi må forholde oss til et voksent familiemedlem som har fysiske plager, som også har gått over til psykiske. Disse plagene er blitt hele livet til vedkommende , blant annet ved at han hele tiden tar kontakt for å klage over livet sitt , hva som kan gjøres videre av behandlinger ,og at han trenger hjelp til å finne mer ut om sine plager. Har aldri noe positivt å si , bare hvor slitsomt alt er og hvor uheldig skjebnen har rammet.
Krever svar på sine henvendelser ,blant annet vil personen ha bekreftet at vi også ville lidd på samme måte som han om vi var rammet av hans lidelse . Personen har fått hjelp av helsevesenet,både psykisk og fysisk . Har nok hatt mye ubehag, men plagene står ikke i stil til det som klages over .Det er selvfølgelig subjektivt,og jeg mener vi har anerkjent hans plager. Nå har han fått behandling som han mener ikke er vellykket , mens helsevesenet mener det motsatte. Hva som er riktig vet vi ikke , men vi føler at personen misbruker oss , ved å legge plagene over på oss.Vi har jo våre egne liv å stå i. Om vi ikke svarer slik som ønsket, så sier han vi ikke vil vite av og støtte han , ” dere er vel lei meg nå, da har jeg ingen ” .Har sagt at vi ikke klarer dette hele tida, han må ta mer ansvar for eget liv. Men det makter han ikke pga plagene, det burde vi jo forstå , så om vi ikke lytter og stiller opp, er det samenfallende med at vi ikke anerkjenner hans plager .
Vi er mange som er slitne, og jeg med flere føler oss ofte presset og nesten manipulert til å skulle støtte og yte .Noen ganger er jeg helt forvirret , da personen like etterpå kan sette i gang med aktiviteter som ikke passer til det som uttales.
Videre synes jeg det er underlig at en voksent menneske ikke klarer å ha et større perspektiv, ikke minst fordi han burde forstå hva det gjør med oss å skulle forholde oss til hans klager og mismot hele tiden.
Hvordan forholde oss , slik at personen starter å ta ansvar for eget liv?
Ut i fra det du skriver ser jeg at vedkommende har hatt et svært nært forhold til dere.
Spørsmål du kan stille deg selv aller først:
Hvorfor har han så stor påvirkning på dere fortsatt?
Hva er det inni deg selv som gjør at du ikke foretar nødvendige endringer?
Vil han utslette seg selv dersom dere begynner å ta ansvar for deres eget liv i forhold til ham? I såfall, hvem sin skyld er det da?
Endringer begynner alltid med deg selv. Du vil aldri klare å endre andre med mindre du endrer deg selv først.
Hei, takk for svar !
Dette har jeg tenkt på selv: Er vi med på å opprette hverandres væremåte?
Det er en nær relasjon , og væremåten oppstod først da han ble syk.
Man sparker jo ikke noen som ligger nede.Slik tror jeg personen tidligere har oppfattet mine forsøk på å si at han må selv må være ansvarlig for eget liv .De reaksjoner han da gir tilbake på det , gjør at jeg føler jeg svikter han i nødens stund. Derfor er det vanskelig å endre min væremåte.
Selvsagt er vi med på å opprette hverandres væremåte. Vi er de vi omgir oss med. Jo mer tid du tilbringer sammen med bestemte personer, jo mer påvirkning har de på deg.
Du skriver at væremåten oppstod først da han ble syk. -Vel, da er det en syk væremåte han har. Det må du innse, og det er ikke din skyld. Det er det han som må stå for. Hvis han føler han blir sparket mens han ligger nede, er det noe han må stå for. Ikke du. Hvis du gikk forbi en tigger på gaten, og ikke ga ham noen penger, ville han kanskje føle at du “sparket ham mens han lå nede”. Ville du bry deg om det? Det tror jeg ikke. I prinsippet er forholdet til han du skriver om akkurat den samme. Forskjellen ligger inni hodet ditt. Det er du som gjør det til hva det er.
Dessverre lar du deg påvirke av det. Skyldfølelse er kanskje den mest effektive måten å manipulere på i nære realsjoner. Du blir lett satt ut hvis du føler skyld.
Hva er viktigst? Hans liv eller ditt eget liv? Er du villig til å ofre din livskvalitet for denne personen, selv om han er din far, din onkel, din bestefar eller hvem det nå er. Tror du du vil motta Kongens fortjenestemedalje hvis du fortsetter slik du gjør? Kommer Bill Gates til å inkludere deg i sitt fond?? Det eneste du KANSKJE vil oppnå, er å få bedre samvittighet. Javel, og hva skal du bruke den til?
Jeg har en oppgave til deg som du skal utføre. Neste gang han ringer, mest sannsynlig for å klage, skal du ta telefonen og si følgende: “Hei, jeg har ikke tid til å snakke med deg akkurat nå. Jeg ringer deg tilbake. Hadet”.
Det du gjør nå, er å ta kontroll over situasjonen. Når du ringer tilbake etter minst en halvtime, vil han kanskje begynne med å klage eller whatever. Hvis du tørr, svarer du da med å si: ” er det dette jeg skulle ringe tilbake for å høre på?”.
Og du må tørre!
Forskjellen mellom tiggeren og en nære relasjonen er jo at det er følelser som aktiveres.Men tiggere og herreløse hunder får også medynk hos meg , om enn på et annet nivå.
Fortjenestemedalje og” payback ” eller karma tror jeg ikke på, heller ikke skyldfølelse hos meg selv.
Det handler heller ikke om mot om å si fra , men om en måte å gjøre det på som kan bidra til noe positivt for den andre, om ikke i øyeblikket , så i alle fall på sikt.
La oss håpe din måte er det !
Jeg enser en viss frustrasjon i svaret ditt, og det er bra. Da har jeg berørt ditt verdensbilde, og du vil nødvendigvis yte motstand. Det er første steg til endring. Les denne artikkelen: Det er når du møter motstand du gjør det rette
Takk for ditt engasjement, jeg håper at jeg har så mye klokskap at jeg kan møte den motstand jeg allerede får til beste for alle parter.