Forstå deg selv: Persepsjon -hvordan du oppfatter verden

gammel-ung-dameDen gammeldagse filmen er ikke annet enn tusenvis av enkeltbilder presentert etter hverandre. Etter at øynene har fanget opp bildene, sender de bildeimpulsene til hjernen som setter dem sammen til en sammenhengende film. Hjernen gir oss med andre ord en annen versjon av virkeligheten enn slik den egentlig er.

Persepsjon er betegnelsen på hvordan vi oppfatter og tolker det våre sanser tar inn av miljøet rundt oss. Å forstå hvordan hjernen behandler informasjonen den mottar er nyttig, og økt forståelse for hvordan sinnet fungerer kan bidra til selvutvikling.


Fem begrensede sanser

Våre fem sanser er vår bro til den fysiske verden. De er verktøy vi bruker for å orientere oss i omgivelsene, og de spiller en vesentlig rolle for vår evne til å overleve. Syn, hørsel, lukt, smak og berøring er de vi har fått utdelt, og de er nært koblet opp mot vår bevissthet.

Sansene har imidlertid begrensninger i forhold til hva de kan oppfatte. Øyet kan bare oppfatte lys innen bestemte frekvenser. Det samme gjelder hørselen når det kommer til lyd. Tunga er i stand til å oppfatte kun fire ulike smakskvaliteter: søtt, salt, surt og bitter (pluss eventuelt «umami» som er en slags kjøttsmak). Nesa oppfatter og skiller mellom aroma over en viss grense, og huden registerer trykk og bevegelser over et gitt minimum.

Når du er skikkelig forkjøla og tett i nesa, vil smaken på maten du spiser kjennes mindre. Men smaken er der. Du har bare mistet evnen til å registrere den.

Til tross for begrensningene er vi i stand til å orientere oss rimelig bra ut i fra de impulsene hjernen får inn via sansene. De ulike sansene kan også modifiseres. Noen mennesker utvikler en finjustering av enkelte sanser for å bedre kunne utføre ulike oppgaver. En profesjonell vinsmaker har f.eks. utviklet eksepsjonell smaks- og luktesans for å lettere kunne skille mellom de ulike vinene.

For mennesker som har defekter i sanseapparatet, vil hjernen kompensere ved å forsterke andre sanser. En blind person har gjerne bedre hørsel enn en med synet inntakt.



Selektiv persepsjon

Sansene våre er svært effektive. De fanger opp absolutt alt de er konstruert for å oppfatte. Vi blir faktisk kontinuerlig bombadert med impulser fra omgivelsene. Fordi bevisstheten har en begrenset kapasitet, er den derfor nødt til å velge ut de viktigste impulsene. Resten går rett ned i vår ubevissthet hvor de allikevel vil påvirke vår bevisste oppfatning.

Hva hjernen velger ut som viktige impulser avhenger av mange faktorer som sitter i resten av sinnet. Foruten å bestå av bevisstheten, inneholder sinnet ubevisste prosesser og vår personlighet. Siden sinnet er et produkt av arv og miljø, vil vår bakgrunn ha veldig mye å si for hva hjernen mener er viktige impulser. Vi kan si at det er vår unike rom-tid som bestemmer hva hjernen anser som relevant. Det betyr at våre personlige erfaringer og holdninger har en stor innvirkning på det hjernen siler ut som viktige impulser, og at denne utsilingen er forskjellig fra person til person.

I tillegg til vår bakgrunn, vil den konteksten vi befinner oss i ha en betydning for hjernens utvelgelse. Er du på duejakt, anser hjernen synet av en due som en viktig impuls. Dersom du er på stranda for å bade, vil en due ha mindre betydning.

Når vi befinner oss i en svært livstruende situasjon vil sansene åpne seg mer. Hårene reiser seg for at huden skal forsterke berøringssansen. Hørselen og synet blir skjerpet. Mange opplever også at luktesansen blir bedre i en slik situasjon.

Med bakgrunn i dette, kan vi si at vi har en selektiv persepsjon. Vi retter våre sanser mot det vi mener er viktig for oss. Samtidig tolker hjernen det vi tar inn igjennom sansene ut i fra vår personlige erfaring. På denne måten danner alle mennesker sin egen oppfatning av virkeligheten. Virkeligheten er subjektiv. Det du retter din bevissthet og dine sanser mot, blir din virkelighet. Et eksempel er denne klassiske tegningen.

ung-gammel-dame
Ser du en ung eller en gammel dame?

Hjernens behandling av impulsene

Persepsjon foregår i to økter. Den første innbefatter selve sansningen og utvelgelsen av impulsene. Den andre tar for seg tolkning og behandling av disse.

Den selektive persepsjonen er som nevnt bestemt av flere faktorer. Vår personlighet, våre erfaringer osv. Dette gjelder også for selve behandlingen av den informasjonen hjernen får inn via sansene.

La oss se på et eksempel: Per og Kari ser en hund. Hunden får Per til å bli veldig redd, og han vil komme seg vekk så fort som mulig. Men Kari blir veldig glad og går bort til hunden for å klappe den.

Hvorfor Per og Kari opplever hunden så forskjellig, er pga. deres erfaring med hunder. Per ble bitt av en hund da han var liten. Kari har vokst opp med snille hunder rundt seg. Erfaring har mao. en stor påvirkning på hvordan hjernen behandler informasjon.

Dette gjelder for alt sansene tar inn. Når hjernen registrerer en sanseimpuls, begynner en sofistikert prosess som inkluderer hele spekteret av sinnet. Det er en komplisert «utregning» som blir gjort i løpet av milisekunder, og som tilslutt genererer en eller annen form for tanke, følelse eller atferd. Sansning og sansebehandling er, igjen, subjektivt. Din oppfatning av verden er ikke den samme som min.

Når hjernen skal behandle sanseimpulsene, har konteksten også en påvirkning på dette. Når vi skal «gjøre oss opp en mening» om en sanseimpuls, vil hjernen automatisk ta hensyn til konteksten. Ta f.eks. noe som enkelt som en boblejakke. Ser vi en person gå med boblejakke når det er 20 minusgrader ute, vil hjernen tolke dette som ganske normalt. Ser vi den samme personen gå med boblejakke når det er 20 plussgrader ute, vil hjernen tolke dette som ganske unormalt. I seg selv er sanseimpulsene nøyaktig de samme. Men konteksten avgjør vår -eller hjernens- tolkning.

Hjernen lar seg lett manipulere

Innledningsvis nevnte jeg film som et eksempel. Hjernen tolker alle bildene i filmapparatet som en sammenhengende film. Men i virkeligheten er det ikke annet enn tusenvis av bilder som blir prestentert etter hverandre i stor fart. Hjernen blir på en måte manipulert.

Et samlende begrep på manipulering av hjernen er illusjoner. Under ser du eksempler på optiske illusjoner, bilder som stimulerer øyet. Men illusjoner finnes også i form av at andre sanser blir «stimulert». En schizofren hører gjerne lyder rundt seg som ikke finnes. En som er veldig redd for brann, kan plutselig kjenne lukten av røyk uten at det har noe hold i virkeligheten. Noen bruker ordet «innbildning», og det er et ganske dekkende ord. Det du oppfatter som «virkelig» oppstår bare i din hjerne. Virkeligheten kan være annerledes.

illusjon-2-sjakk
A og B har faktisk nøyaktig samme gråfarge. Dette viser at konteksten også har innvirkning på hvordan hjernen tolker impulsene.
illusjon
Ser det ikke ut som at noe beveger seg?

Helheten er mer enn summen av delene

En retning som spesielt tar for seg vår oppfatning av virkeligheten og hvordan det påvirker oss som mennesker er Gestaltpsykologien. Det begynte med studier av persepsjon, men Gestaltpsykologien ble til en retning som forklarte mye av menneskets sinn.

Gestaltpsykologenes utgangspunkt er «helheten er mer enn summen av delene». For å forstå mennesket og virkeligheten må vi ta utgangspunkt i hvordan det helhetlige bildet er. Vi kan ikke gå ned på de enkelte delene. F.eks. så er faktisk ikke film bare tusenvis av enkeltbilder. Det er den helheten som bildene gir som er filmen og ikke bare summen av bildene.

Den samme tankegangen finner vi igjen i NLP. Deres utsagn «kartet er ikke terrenget» er en variant av Gestaltpsykologiens utgangspunkt. NLP er veldig influert av Gestaltpsykologi.

Når hjernen mottar sanseimpulser søker den å finne en orden eller mening i det den mottar. Faguttrykket for dette er «mønstergjenkjenning», og essensen i mønstergjenkjenning er at det finnes en overordnet orden som hjernen forsøker å hente frem (helheten er mer enn summen av delene). Før vi klarer å kjenne igjen noe, vil det fremstå som et kaos.

Mange av mønstrene er nedarvet i oss. F.eks. lærer vi raskt å gjenkjenne noe som et ansikt. Et ansikt gir masse informasjon om det mennesket det tilhører, og gjenkjenning av ansikt har spilt en vesentlig rolle i evolusjonen. Derfor gjenkjenner vi lett noe som et «ansikt». Som f.eks. dette  : – )

Gestaltpsykologien mente også at når vi først har forstått hva helheten er, er det nærmest umulig å gå tilbake til «summen av delene». Når vi har gjort oss opp en mening om noe, skal det mye til for at vi endrer standpunkt.

Et eksempel på mønstergjenkjenning er dette bildet:

gestalt
Først forsøker hjernen å finne et mønster i tegningen. Den oppfatter en rekke sorte flekker. Men på et tidspunkt klarer den å sette sammen flekkene til en forståelig helhet. Den klarer da ikke å gå tilbake på det og se flekkene som kun flekker. Eller hvis hjernen får beskjed om at det ikke er en hund, men en gris. Hjernen tviholder på helheten den først satte sammen.

Gestaltpsykologien har kunnet forklare mye om hvordan sinnets prosesser danner vår virkelighetsoppfatning. Den forklarer hvordan hjernen konstruerer en helhet av informasjonen den får inn.

Hva har persepsjon med selvutvikling å gjøre?

Det har veldig mye med selvutvikling å gjøre. Når du har en forståelse av hvordan hjernen går frem for å gi deg et bilde av verden, kan du bruke dette bevisst.

Det meste av informasjonen som hjernen mottar går rett ned i det ubevisste. På den måten blir det lagret mengder av info som påvirker deg uten at du bevisst er klar over det.

Hjernen tar utgangspunkt i det den selektivt anser som viktig og danner en virkelig ut av det. Siden du er i stand til å bevisst rette oppmerksomheten din mot noe, kan du faktisk påvirke hva hjernen skal ta inn av informasjon. Men siden din bevissthet er påvirket av følelser, erfaringer og ubevisste prosesser, må du først bli klar over disse. Da vil det bli lettere for deg å rette oppmerksomheten mot de riktige tingene for deg.

Er det lagret mye negativt i ubevisstheten vil det påvirke hva du fokuserer på. Du vil da fokusere på det negative, og det negative blir forsterket. Det motsatte skjer når du fokuserer på det positive.

Dessuten lar hjernen seg lett manipulere. Derfor bør du opparbeide deg en viss kritisk sans ovenfor den informasjonen du mottar. Slik kan du unngå at f.eks. samfunnet påvirker deg i feil retning. Eller dine venner. Eller din familie.

Så konklusjonen er at du må bli bevisst det ubevisste, bestemme deg for å fokusere på det positive og være klar over at hjernen er lett å manipulere.

Til slutt skal du få se en kort filmsnutt som ytterligere viser at hjernen lar seg lure.

Og for de spesielt interesserte anbefaler jeg å sjekke ut Beau Lotto, en verdenskjent foreleser innen nevrovitenskap. Her er en TED-talk med Beau Lotto. Hans hjemmeside finner du på lottolab.org.

Klikk her for flere optiske illusjoner.

Skribent: DineVibber.no

6 tanker om “Forstå deg selv: Persepsjon -hvordan du oppfatter verden

  1. Flott og lærerrikt artikkel. Veldig lettlest for oss som ikke kan så mye om emnet. Stå på!

  2. Jeg spurte en gang en sebra:

    Er du sort med hvite striper
    eller hvit med sorte striper?

    Og sebraen så på meg og sa:

    Er du sterk med svake sider
    eller svak med sterke sider?

    Er du god med onde påfunn
    eller ond med gode påfunn?

    Er du glad med triste dager
    eller trist med glade dager?

    Er du flink med dumme innfall
    eller dum med flinke innfall?

    Og slik fortsatte og fortsatte
    og fortsatte den.

    Og aldri, aldri, aldri , aldri spør jeg
    en sebra om striper igjen.

    Shel Silverstein.

Kommentarfeltet er stengt.