Utallige selvhjelpsguruer har lenge fremmet budskapet om at vi skal tenke positivt, være optimistiske og fylle livet med glede og mening. Dette har nå blitt et eget emne innen psykologien, og når vitenskapelig forskning tar over blir det med en gang tatt mer seriøst. Gjør deg klar for positiv psykologi!

Dette er en serie på tre deler som handler om viktigheten av positivitet og rett fokus, og hva slags følger det får.

For å få mer glede og fremgang må vi vite hva det består av. Vi må også vite hvordan vi skal oppnå det, og vi må vite hvordan vi kan opprettholde denne tilstanden. Da er det lite hjelp i å fokusere på de negative sidene ved livet.

Dette er det noen som har skjønt, og fremfor å studere årsakene til mentale lidelser og menneskene som er belemret med dette, har en nyere retning innen psykologi bestemt seg for å forske på de menneskene som allerede lever et lykkelig og fremgangsrikt liv. Psykologien har skiftet fokus fra det negative til det positivte og kalles positiv psykologi.

Grunnleggeren av positiv psykologi, professor Martin Seligman, har selv gitt uttrykt for hva han mener positiv psykologi bør dreie seg om: Den må finne ut hvordan enkeltmennesket oppnår lykke, glede, optimisme, flyt (flow) og et positivt verdensbilde. I tillegg er det interessant å se på hvordan ulike miljøer som f.eks. arbeidsplassen og skolemiljøet påvirker enkeltmennesket til å oppleve hverdagen som mer lystbetont. Den må også se på hvilke kollektive holdninger som skaper et positivt miljø.

Det var etter at Seligman ble leder for the American psychological association i 1998 at positiv psykologi ble innført som et nytt emne. I etterkant har det blitt bevilget store ressurser til å studere hvorfor og hvordan folk blir lykkelige.

Fra depresjon til optimisme

Ironisk nok var det studier av depresjon som ledet til forskning på lykkelige og suksessfulle mennesker. Seligmans berømte eksperimenter om lært hjelpeløshet på 60-tallet, viste at dyr (bl.a. hunder) ble apatiske og handlingslammet når de opplevde å ikke kunne komme seg unna elektriske støt (kort oversikt eksperimentet her). De ble lært opp til å bli hjelpeløse. Seligman og hans team overførte  funnene fra eksperimentene til også å gjelde mennesker. Når vi opplever at vi mister kontrollen over en situasjon uten å kunne gjøre noe med det, vil også vi bli apatiske og handlingslammet. Vi vil trekke innover i oss selv, få lav selvtillit og bli deprimerte.

En side-observasjon som ble gjort, var at ikke alle dyrene ble hjelpeløse og apatiske. Faktisk fant en tredjedel av dyrene en løsning på å komme seg unna støtene. De opprettholdt sin evne til å ikke gi opp til tross for motgang. Disse funnene var interessante, og forskerne ønsket å finne ut om denne atferden kunne læres eller om den var medfødt.

Seligmans eksperimenter står som viktige fundament i psykologien. De ble også utgangspunktet for nyere forskning på menneskesinnet, og nye spørsmål ledet til den positive psykologien. Kan lært hjelpeløshet, negativitet og pessimisme avlæres? Og kan glede, optimisme og positivitet læres?  Resultatet så langt er JA, det kan det!

Positiv psykologi har røtter helt tilbake til våre første filosofer. Sokrates, Platon, Aristoteles og senere filosofer har alle fundert over hva som gjør mennesket lykkelig og hva meningen med livet er. Et samlende begrep for dette er eudaimoni. Spørsmålet om selverkjennelse, hvordan vi ser på oss selv og hva vi ser, ble også diskutert og er fremdeles interessant både for forskning og filosofi. Bevisstheten og vår opplevelse av virkelighet kommer inn som sentrale tema. (Les om kvantemekanikk og selvutvikling for å få et innblikk i hvordan bevissthetens forbindelse med resten av universet danner grunnlaget for hva livene våre fylles med.)

En retning som spesielt har påvirket den positive psykologien er humanistisk psykologi. Humanistisk psykologi søker å finne det iboende potensialet i mennesket, og jobber ut i fra at vi har ulike behov som må fylles for at vi skal kunne oppleve glede og fremgang. Det høyeste behovet er å oppnå selvrealisering. Utgangspunktet er et positivt menneskesyn og at alle faktisk har ressurser til å oppnå personlig vekst.

Du kjenner kanskje til Maslows behovspyramide. Jo høyere opp i pyramiden du befinner deg, jo større grad av lykke vil du oppleve. For å jobbe deg oppover i pyramiden, er det visse egenskaper som letter arbeidet.

Positiv psykologi

Disse egenskapene er det nå blitt forsket nærmere på. Vår utvikling kan forklares ut i fra arv og miljø, og Seligmann hevder at potensialet for å oppnå et lykkelig liv har utgangspunkt i 50 prosent arv (velg dine foreldre med omhu!), 10 prosent miljø og hele 40 prosent egeninnsats. Dette betyr at hvordan vi får det i livet, avhenger veldig mye av oss selv. Vi har faktisk en stor mulighet til å skape oss et godt liv ved hjelp av egen viten og vilje.

Vår subjektive oppfatning av verden er utgangspunktet for alt vi foretar oss. De menneskene som har et positivt syn på tilværelsen og er mer optimistiske, har mye lettere for å gjøre de riktige grepene som fører til et lykkelig liv. De har bedre evne til å hente frem positive følelser, de har bedre helse og de har lettere for å lykkes i det de gjør.

En amerikansk undersøkelse viste at de jentene som hadde et oppriktig og ekte smil på klassebilder fra den videregående skolen, hadde et mer gledesfyllt liv og bedre helse 30 år senere enn de som smilte falskt eller ikke smilte i det hele tatt.

Seligman oppsummerer tre ulike måter å leve på for å oppnå positive følelser og opplevelsen av lykke. Disse er basert på vitenskapelige observasjoner.

• Et fornøyelig liv. Betyr å fylle livet med så mange positive og gode følelser som mulig, og ha evnen til å forsterke og bevare disse over tid. Ordet fornøyelser dekker dette punktet, og fornøyelser er festet til eksterne opplevelser. Problemet er at vår evne til å tilpasse oss gjør at vi stadig må ha påfyll av fornøyelser, samt i en stadig sterkere grad for å oppleve en tilfredsstillelse. Vi kan fort bli avhengige. (Et fornøyelig liv gir en slags rus, og ved fornøyelser produseres flere kjemiske stoffer i hjernen. Et av disse stoffene er dopamin som du kan lese mer om her. Dopamin har en direkte forbindelse med hjernens belønningssystem, og blir også produsert i forbindelse med aktiviteter som trening, ekstremsport og sex.)

• Et godt liv. Betyr å ha evnen til å engasjere seg. Består av f.eks. å finne det interessante i den jobben vi allerede har, selv om den ikke er den vi skulle ønske vi hadde. Videre består det av å ta vare på famile og nære venner, og være sosial. Folk som har en særdeles høy opplevelse av glede er faktisk veldig sosiale. En stor grad av takknemlighet er tilstede, samt evnen til å være oppmerksom på de små positive hendelsene. Folk som lever et godt liv oppnår en mer permanent opplevelse av tilfredshet og glede. De positive følelsene kommer innenfra (i motsetning til de som lever et fornøyelig liv), og stimulerer til indre vekst fremfor å fokusere på ytre omstendigheter.

• Et meningsfylt liv. Et meningsfylt liv kan bestå av bl.a. å hjelpe andre, å gi av seg selv og gjøre ting som er viktig for en selv. Folk som jobber i frivillige organisasjoner eller som har en svært interessant jobb, opplever å ha et meningsfylt liv. Egoisme er stort sett fraværende hos de som lever et meningsfylt liv, og de har en tendens til å se det beste i andre mennesker. Et ønske om at alle skal ha det bra er ofte tilstede. Å ha et meningsfylt liv betyr gjerne å ha satt seg mål og jobbe mot.

For å få et lykkelig liv er vi nødt til å ha en balanse mellom disse tre. Fornøyelser, engasjement og mening er stikkordene for et fullt og helt liv. Et fenomen som oppstår når vi lever våre liv til det fulle, er opplevelsen av flow. Flow er et begrep som spesielt er blitt håndtert av en kollega av Seligman, en herre med det enkle navnet Mihály Csíkszentmihályi (chic-sent-me-high-ee). Flow får du lese mer om i andre del av artikkelserien.

Det er opp til deg selv

Forskning underbygger altså noe mange har hevdet i lang tid, at et mer positivt syn på tilværelsen, kombinert med gode følelser gir et lykkelig liv. Dessuten har positivitet en direkte innvirkning på vår helse. Positive mennesker har færre sykdommer, de lever lenger enn negative folk, og de har lettere for å ta de riktige grepene i livet som fører til suksess og lykke (les gjerne om den suksessfulle personligheten). Og ikke minst: God helse betyr overskudd til å handle!

Gode følelser er mye avhengig av den riktige balansen av kjemiske stoffer i hjernen. På den andre siden er den riktige balansen av disse stoffene mye styrt av følelsene. Lidelser som depresjon, manglende seksuell lyst og søvnløshet kan oppstå ved ubalanse. Hva slags følelser vi har vil derfor påvirke og forsterke en allerede opplevd følelse. Gode følelser vil forsterke gode følelser, dårlige følelser vil forsterke dårlige følelser.

På grunn av dette er det så utrolig viktig å fylle livet med glede og positivitet. Ditt fokus vil ha en snøballeffekt for hvordan du har det. Få med deg artikkelen om persepsjon, om hvordan hjernen tolker og opplever omverdenen. Det du fokuserer på blir din virkelighet, og den forsterkes ytterligere på grunn av hjernens måte å arbeide på.

Budskapet mitt med denne artikkelen er at det er mye opp til deg selv (40 prosent?) om du får et liv fylt med suksess og glede. Det handler om at du skal ta kontrollen over livet ditt, og at livet ikke skal ha kontroll over deg. Du må innta en aktiv rolle for å klare og utvikle deg. Du er en leder for ditt eget liv, og det er du som bestemmer.

Husk at du har muligheten til å gjøre noe, og du har et iboende potensiale til å gjøre det stort. Hvis du føler deg hjelpeløs, så er dette noe du har lært deg til. Det kan med andre ord avlæres, og ved å se på hvordan allerede suksessrike mennesker tenker og handler, kan du trene deg opp til å bli en optimistisk og glad person med suksess. Du skal jobbe for å leve et balansert liv med fornøyeligheter, engasjement og mening, og med det har du muligheten til å skaffe deg det livet du ønsker.

Hvis du opplever motgang fra omgivelsene (andre mennesker), skal du vite at den eneste du kan endre på er deg selv. Det er først når du har endret deg selv at omgivelsene kan tilpasse seg deg. Forvent å møte enda mer motgang før det blir bedre.

Stol på deg selv, innta en positiv holdning og vær optimistisk, så skal du se at snøballen begynner å rulle!

Les tips fra en av den positive psykologiens fremste forskere, Sonja Lyubomirsky’s åtte trinn mot et mer gledelig liv.

I serien:

1. Positiv psykologi og veien til et lykkelig liv

2. Livet er en lek, få flyt i livet

3.  Synkronisitet, tilfeldige hendelser og meningsfulle sammentreff