Utallige selvhjelpsguruer har lenge fremmet budskapet om at vi skal tenke positivt, være optimistiske og fylle livet med glede og mening. Dette har nå blitt et eget emne innen psykologien, og når vitenskapelig forskning tar over blir det med en gang tatt mer seriøst. Gjør deg klar for positiv psykologi!
Dette er en serie på tre deler som handler om viktigheten av positivitet og rett fokus, og hva slags følger det får.
For å få mer glede og fremgang må vi vite hva det består av. Vi må også vite hvordan vi skal oppnå det, og vi må vite hvordan vi kan opprettholde denne tilstanden. Da er det lite hjelp i å fokusere på de negative sidene ved livet.
Dette er det noen som har skjønt, og fremfor å studere årsakene til mentale lidelser og menneskene som er belemret med dette, har en nyere retning innen psykologi bestemt seg for å forske på de menneskene som allerede lever et lykkelig og fremgangsrikt liv. Psykologien har skiftet fokus fra det negative til det positivte og kalles positiv psykologi.
Grunnleggeren av positiv psykologi, professor Martin Seligman, har selv gitt uttrykt for hva han mener positiv psykologi bør dreie seg om: Den må finne ut hvordan enkeltmennesket oppnår lykke, glede, optimisme, flyt (flow) og et positivt verdensbilde. I tillegg er det interessant å se på hvordan ulike miljøer som f.eks. arbeidsplassen og skolemiljøet påvirker enkeltmennesket til å oppleve hverdagen som mer lystbetont. Den må også se på hvilke kollektive holdninger som skaper et positivt miljø.
Det var etter at Seligman ble leder for the American psychological association i 1998 at positiv psykologi ble innført som et nytt emne. I etterkant har det blitt bevilget store ressurser til å studere hvorfor og hvordan folk blir lykkelige.
Fra depresjon til optimisme
Ironisk nok var det studier av depresjon som ledet til forskning på lykkelige og suksessfulle mennesker. Seligmans berømte eksperimenter om lært hjelpeløshet på 60-tallet, viste at dyr (bl.a. hunder) ble apatiske og handlingslammet når de opplevde å ikke kunne komme seg unna elektriske støt (kort oversikt eksperimentet her). De ble lært opp til å bli hjelpeløse. Seligman og hans team overførte funnene fra eksperimentene til også å gjelde mennesker. Når vi opplever at vi mister kontrollen over en situasjon uten å kunne gjøre noe med det, vil også vi bli apatiske og handlingslammet. Vi vil trekke innover i oss selv, få lav selvtillit og bli deprimerte.
En side-observasjon som ble gjort, var at ikke alle dyrene ble hjelpeløse og apatiske. Faktisk fant en tredjedel av dyrene en løsning på å komme seg unna støtene. De opprettholdt sin evne til å ikke gi opp til tross for motgang. Disse funnene var interessante, og forskerne ønsket å finne ut om denne atferden kunne læres eller om den var medfødt.
Seligmans eksperimenter står som viktige fundament i psykologien. De ble også utgangspunktet for nyere forskning på menneskesinnet, og nye spørsmål ledet til den positive psykologien. Kan lært hjelpeløshet, negativitet og pessimisme avlæres? Og kan glede, optimisme og positivitet læres? Resultatet så langt er JA, det kan det!
Positiv psykologi har røtter helt tilbake til våre første filosofer. Sokrates, Platon, Aristoteles og senere filosofer har alle fundert over hva som gjør mennesket lykkelig og hva meningen med livet er. Et samlende begrep for dette er eudaimoni. Spørsmålet om selverkjennelse, hvordan vi ser på oss selv og hva vi ser, ble også diskutert og er fremdeles interessant både for forskning og filosofi. Bevisstheten og vår opplevelse av virkelighet kommer inn som sentrale tema. (Les om kvantemekanikk og selvutvikling for å få et innblikk i hvordan bevissthetens forbindelse med resten av universet danner grunnlaget for hva livene våre fylles med.)
En retning som spesielt har påvirket den positive psykologien er humanistisk psykologi. Humanistisk psykologi søker å finne det iboende potensialet i mennesket, og jobber ut i fra at vi har ulike behov som må fylles for at vi skal kunne oppleve glede og fremgang. Det høyeste behovet er å oppnå selvrealisering. Utgangspunktet er et positivt menneskesyn og at alle faktisk har ressurser til å oppnå personlig vekst.
Du kjenner kanskje til Maslows behovspyramide. Jo høyere opp i pyramiden du befinner deg, jo større grad av lykke vil du oppleve. For å jobbe deg oppover i pyramiden, er det visse egenskaper som letter arbeidet.
Positiv psykologi
Disse egenskapene er det nå blitt forsket nærmere på. Vår utvikling kan forklares ut i fra arv og miljø, og Seligmann hevder at potensialet for å oppnå et lykkelig liv har utgangspunkt i 50 prosent arv (velg dine foreldre med omhu!), 10 prosent miljø og hele 40 prosent egeninnsats. Dette betyr at hvordan vi får det i livet, avhenger veldig mye av oss selv. Vi har faktisk en stor mulighet til å skape oss et godt liv ved hjelp av egen viten og vilje.
Vår subjektive oppfatning av verden er utgangspunktet for alt vi foretar oss. De menneskene som har et positivt syn på tilværelsen og er mer optimistiske, har mye lettere for å gjøre de riktige grepene som fører til et lykkelig liv. De har bedre evne til å hente frem positive følelser, de har bedre helse og de har lettere for å lykkes i det de gjør.
Seligman oppsummerer tre ulike måter å leve på for å oppnå positive følelser og opplevelsen av lykke. Disse er basert på vitenskapelige observasjoner.
- Et fornøyelig liv. Betyr å fylle livet med så mange positive og gode følelser som mulig, og ha evnen til å forsterke og bevare disse over tid. Ordet fornøyelser dekker dette punktet, og fornøyelser er festet til eksterne opplevelser. Problemet er at vår evne til å tilpasse oss gjør at vi stadig må ha påfyll av fornøyelser, samt i en stadig sterkere grad for å oppleve en tilfredsstillelse. Vi kan fort bli avhengige. (Et fornøyelig liv gir en slags rus, og ved fornøyelser produseres flere kjemiske stoffer i hjernen. Et av disse stoffene er dopamin som du kan lese mer om her. Dopamin har en direkte forbindelse med hjernens belønningssystem, og blir også produsert i forbindelse med aktiviteter som trening, ekstremsport og sex.)
- Et godt liv. Betyr å ha evnen til å engasjere seg. Består av f.eks. å finne det interessante i den jobben vi allerede har, selv om den ikke er den vi skulle ønske vi hadde. Videre består det av å ta vare på famile og nære venner, og være sosial. Folk som har en særdeles høy opplevelse av glede er faktisk veldig sosiale. En stor grad av takknemlighet er tilstede, samt evnen til å være oppmerksom på de små positive hendelsene. Folk som lever et godt liv oppnår en mer permanent opplevelse av tilfredshet og glede. De positive følelsene kommer innenfra (i motsetning til de som lever et fornøyelig liv), og stimulerer til indre vekst fremfor å fokusere på ytre omstendigheter.
- Et meningsfylt liv. Et meningsfylt liv kan bestå av bl.a. å hjelpe andre, å gi av seg selv og gjøre ting som er viktig for en selv. Folk som jobber i frivillige organisasjoner eller som har en svært interessant jobb, opplever å ha et meningsfylt liv. Egoisme er stort sett fraværende hos de som lever et meningsfylt liv, og de har en tendens til å se det beste i andre mennesker. Et ønske om at alle skal ha det bra er ofte tilstede. Å ha et meningsfylt liv betyr gjerne å ha satt seg mål og jobbe mot.
For å få et lykkelig liv er vi nødt til å ha en balanse mellom disse tre. Fornøyelser, engasjement og mening er stikkordene for et fullt og helt liv. Et fenomen som oppstår når vi lever våre liv til det fulle, er opplevelsen av flow. Flow er et begrep som spesielt er blitt håndtert av en kollega av Seligman, en herre med det enkle navnet Mihály Csíkszentmihályi (chic-sent-me-high-ee). Flow får du lese mer om i andre del av artikkelserien.
Det er opp til deg selv
Forskning underbygger altså noe mange har hevdet i lang tid, at et mer positivt syn på tilværelsen, kombinert med gode følelser gir et lykkelig liv. Dessuten har positivitet en direkte innvirkning på vår helse. Positive mennesker har færre sykdommer, de lever lenger enn negative folk, og de har lettere for å ta de riktige grepene i livet som fører til suksess og lykke (les gjerne om den suksessfulle personligheten). Og ikke minst: God helse betyr overskudd til å handle!
Gode følelser er mye avhengig av den riktige balansen av kjemiske stoffer i hjernen. På den andre siden er den riktige balansen av disse stoffene mye styrt av følelsene. Lidelser som depresjon, manglende seksuell lyst og søvnløshet kan oppstå ved ubalanse. Hva slags følelser vi har vil derfor påvirke og forsterke en allerede opplevd følelse. Gode følelser vil forsterke gode følelser, dårlige følelser vil forsterke dårlige følelser.
På grunn av dette er det så utrolig viktig å fylle livet med glede og positivitet. Ditt fokus vil ha en snøballeffekt for hvordan du har det. Få med deg artikkelen om persepsjon, om hvordan hjernen tolker og opplever omverdenen. Det du fokuserer på blir din virkelighet, og den forsterkes ytterligere på grunn av hjernens måte å arbeide på.
Budskapet mitt med denne artikkelen er at det er mye opp til deg selv (40 prosent?) om du får et liv fylt med suksess og glede. Det handler om at du skal ta kontrollen over livet ditt, og at livet ikke skal ha kontroll over deg. Du må innta en aktiv rolle for å klare og utvikle deg. Du er en leder for ditt eget liv, og det er du som bestemmer.
Husk at du har muligheten til å gjøre noe, og du har et iboende potensiale til å gjøre det stort. Hvis du føler deg hjelpeløs, så er dette noe du har lært deg til. Det kan med andre ord avlæres, og ved å se på hvordan allerede suksessrike mennesker tenker og handler, kan du trene deg opp til å bli en optimistisk og glad person med suksess. Du skal jobbe for å leve et balansert liv med fornøyeligheter, engasjement og mening, og med det har du muligheten til å skaffe deg det livet du ønsker.
Hvis du opplever motgang fra omgivelsene (andre mennesker), skal du vite at den eneste du kan endre på er deg selv. Det er først når du har endret deg selv at omgivelsene kan tilpasse seg deg. Forvent å møte enda mer motgang før det blir bedre.
Stol på deg selv, innta en positiv holdning og vær optimistisk, så skal du se at snøballen begynner å rulle!
Les tips fra en av den positive psykologiens fremste forskere, Sonja Lyubomirsky’s åtte trinn mot et mer gledelig liv.
I serien:
1. Positiv psykologi og veien til et lykkelig liv
2. Livet er en lek, få flyt i livet
3. Synkronisitet, tilfeldige hendelser og meningsfulle sammentreff
Dette ble for mye halleluja-psykologi for meg. Det er klart at hvis mennesker har positive følelser,så får de et bedre liv.Men jeg kjenner ikke til hvor den bryteren sitter hvor en kan skur av de negative følelsene og skru på de positive. Det tror jeg ingen andre som har negative følelser gjør heller,for da hadde de allerede skrudd på bryteren av ren egeninteresse.Kjenner du et eneste menneske som ikke foretrekker positive følelser fremfor negative?
Problemene sitter nok langt dypere enn som så. Negative følelser er et resultat av den nevrotiske tilpasningsformen, og det å forandre en hel tilpasningsform er et langt lerret å bleke. Jeg tror dette har med makt og frihet å gjøre.Mennesker blir nevrotiske fordi de har vært utsatt for sjelelige maktovergrep,og derfor har blitt formet og styrt utenfra i stedet for innenfra. Forutsetningen for å nå frem til den sunne tilpasnsingsformen og dermed utvikle positive følelser,er derfor at de gjenerobrer makten over seg selv og fungerer ut fra sitt indre liv som frie og helhetelige enkletindivider. Bare i frihet kan de gjøre de erfaringene som trenges for å bygge opp en trygg og sterk selvbevissthet. Selvbevissthten utgjør grunnlaget for sjelslivet.
Gleder meg til de neste delene i serien, men jeg må si meg litt deprimert over tanken om at jeg selv bare kontrollerer 40% av utviklingen i livet mitt. Her tror jeg du må gå over tallene igjen.
Liten kommentar til I.J.L: Ang å forandre tilpassingsform så går vel det litt på manipulering av underbevisstheten, noe som er veldig mulig, men også krevende. Så og si alle blir utsatt for manipulering av underbevisstheten gjennom markedsføring. Forskning viser at 20 repitisjoner av 10-20 sekunder om dagen vil forplante seg i underbevisstheten i løpet av få dager. (Philip Kotler har skrevet en del om ”Marketing Management”, som tar for seg en del forskning rundt dette). Deretter kommer det bare an på hvor stor endring av underbevisstheten det er snakk om. Det å velge Tine over Synnøve Finden trenger ikke så mye manipulasjon, mens å komme over nevroser vil nok trenge en del mer.
Grunnen, etter min mening, til at folk ikke «skrur av bryteren», er vel den samme som at folk ikke trener/spiser sunt eller lignende i lengre perioder. Vår attention span er svært begrenset, nettopp grunnet tidligere manipulasjon.
Bare noen tanker om det du skrev, ingen kritikk…
Kanskje det er et innlegg på vei om manipulasjon av underbevissthet? Jeg synes i alle fall det er interessant…
@I.J.L.: Morsomt men dog et passende uttrykk: «halleluja-psykologi». Vel, det virker kanskje litt som en halleluja-psykologi, men det er vel kanskje også meningen? Etter 50 år med så og si BARE fokusering på mentale sykdommer, kan positiv psykologi rett og slett fremstå som en frelsende hånd!
Noe av problemet med f.eks. deprimerte mennesker er at de faktisk foretrekker sine negative følelser fremfor de positive. De har blitt til en del av deres identitet, de er en trygghet og deprimerte mennesker vet rett og slett ikke om de positive følelsene. (med modifikasjoner selvfølgelig, men hovedsakelig).
Jeg er enig i mye av det du skriver, og som du selv skriver:
Dette er jo mye av det positiv psykologi (og forøvrig andre selvhjelpsmetoder) går ut på. Å gjenerobre makten over seg selv og bli mer bevisst.
@Lars: Tallene er basert på forskning. Men selv om det finnes empiri, er de allikevel teorier og tall. Husk det! Om manipulasjon av underbevissthet… Tja, jeg hadde skrevet om NLP, men så krasjet harddisken og tok med seg en del innlegg i dragsuget. Vi får se 🙂
God artikkel om et viktig emne. Jeg er i utgangspunktet et positivt menneske og tror det fører mye godt med seg og er mye bedre enn alternativet.
Allikevel vil jeg påstå at det ikke finnes bare «èn form for positiv psykologi», men at det derimot er mange avarter. Det er fremdeles mye «synsing» (facts are few yet experts many) og vet at det også finnes seriøs forskning som forteller om den mørke siden av positiv psykologi.
Se f.eks. http://managementmatters.wordpress.com/2009/06/15/could-positive-thinking-have-negative-consequences-for-those-who-need-it-the-most/
Personlig tror jeg på balanse og mener at noe av hemmeligheten ligger i at det ikke må være for stor avstand mellom de positive tankene som skal trekke oss opp og frem og hva du faktisk tror på … Da klarer vi ikke å «lure» oss selv… og det er vel det som gir effekten, er det ikke? 🙂
@Øystein: Positiv psykologi er fremdeles en ung vitenskapelig gren, selv om mye av tankegangen er gammel. Jeg er enig med deg i at det nok ikke finnes kun en form for positiv psykologi. Når temaer som positiv tenkning og lykke inntar vitenskapen byr det på både fordeler og ulemper mener nå jeg. Fordelen er at vitenskapen har mye resurser og kan forske. Da vil vi ihvertfall få et vitenskapelig grunnlag for at positivitet er bra.
Ulempen er kanskje at vitenskap er svart-hvit. Det er enten-eller. Men i den virkelige verden er det ingen som har de samme følelsene for de samme opplevelsene/tingene. Vi har alle et unikt verdensbilde. Kan en da allmenngjøre resultatene fra forskningsfunn? Dette er et problem spesielt hos samfunnsvitenskapen etter min mening.
Resultater av bl.a. studier av tvillinger har ledet frem til at evnen til å føle glede og håp er 50 prosent arvelig. Men det forekommer avvik i forskning, og de hører vi sjelden om.
Jeg er helt enig i at avstanden mellom det vi tror på og det vi skal utføre ikke må være for stor. Det må være en balanse. Men utvikling består ofte i å gjøre ting vi egentlig ikke har tro på at vi kan gjøre, men så gjør vi det allikevel. Det handler i bunn og grunn om å endre sitt verdensbilde til å matche det du VIRKELIG kan sette ut i livet. Det handler om å endre balansepunktet.
Og jeg er overbevist om at de aller fleste mennesker er i stand til å gjøre mye mer enn det de er lært opp til å tro om seg selv.
🙂
Jeg tror egentlig ikke dere forstår hva den nevrotiske tilpasningsformen går ut på.Det er ikke snakk om å få fylt opp sinnet med en masse søppel,for så å få feiet den ut igjen slik at sola kan slippe til.
Grunnlaget for nevroser er,etter min mening og at det finnes avgjørende erfaringer som disse menneskene aldri har gjort. De har aldri erfart hvem de er i seg selv som personer i et ekte og levende samspill med et annet menneske.Ingen kan ha bevissthet om noe de aldri har gjort erfaringer med,og ingen kan derfor heller oppnå ekte selvbevissthet når de aldri har erfart hvem de er i seg selv.
Fordi de mangler ekte SELVbevissthet, må de finne noe annet å knytte bevisstheten til.Noen knytter den til makt, eiendom, utseende osv., og noen knytter den til illusjonene om sin egen moral og etikk. Det er den siste gruppen som blir de typiske nevrotikerne. De har gjort erfaringer med oppdragere som ville forme dem i sitt eget billede og kontrollere dem etter eget behov som en utvidelse av seg selv,som en del av en vegeterende enhet. Fordi de erfarte at dette ble ønsket, tror de at en slik innordning fortjener å roses som moral og etikk.
Men disse nødløsningene er som å drikke saltvann mot tørste. Jo mer de lar seg formes og styres utenfra, jo mer fremmede blir de for sitt eget, indre liv, for drivkreftene i seg selv og i sin natur. Til slutt risikerer de å miste seg selv. Dette er angstens årsak.
Ny sunnhet ligger i å gjøre de avgjørende erfaringene med seg selv som person i et ekte samspill med et annet menneske,eller ved å oppnå frihet gjennom å gjennomskue nødløsningene. Denne siste løsningen er meget skremmende,for de har aldri gjort erfaringer med noe alternativ. Jeg har skrevet mer om dette her:
http://www.nevrotikeren.net
@I.J.L: Fokus på metal sykdom og sykdom generelt blir for negativt for meg. Sorry.
Greitt det! Ditt prosjekt er livskunst,og det er selvsagt også viktig.
Det hele handler om å forstå at det handler om å VELGE. Prøver på ingen måte å si at det alltid er lett å velge å tenke positivt, men bare å forstå at det går an å velge motsatt, er hele clewet. Og det blir veldig mye bedre når man trener på det. Synd at enkelte faktisk «foretrekker» å være negativ. Det gir dem et eller annet.
Enig med deg Trond!
Det er litt rart det der med som du sier Trond, at noen foretrekker å være negativ. Som en kunstnerspire så må jeg spille også på negative ting i arbeidene mine. Jeg MÅ ta med hele følelsesspekteret for å få med alle elementer.
Men det er ikke bra å være «flat» både på den ene eller den andre siden mener jeg. Noen påstår at de er mest kreative når det regner ute og man blir litt innesluttet. Ja kanskje litt deppa.
Da går man i dypet av sitt indre opg føler litt på det.
Men klart – det har ingen hensikt å «være der» hele tiden.
Det er supert med konstant positive og glade mennesker. Dessverre så smitter negativitet mye fortere på andre enn positivitet. Men JEG er i den formening at jeg ikke ville være uten noen negative små perioder i uken, for jeg ville ikke kunne utvikle meg videre uten å kunne stoppe opp….. tenke…. føle….og erfare hva som bor inni meg, for å male det inn i fremtiden. Så det som er viktigst i dette tror jeg, er HVORDAN du bruker ALLE følelsene. Det er der utfordringen ligger.
Det er et meget interessant innspill du kommer med, Jorunn. Det er artig å høre dette fra en kunstner. Jeg har en idé om at kreativitet er avhengig av en ubalanse. Om ikke lenge skal jeg poste noen artikler om balanse, og etterhvert kreativitet. Den polariteten som glede og sorg, depresjon og max lykke og alle andre motsetninger gir, skaper bevegelse. Og utvikling er bevegelse. Alt beveger seg nemlig i den hensikt for å komme i balanse. Når noe er i balanse, skjer det ingenting, for det er ikke behov for det. Derfor tror jeg kunstere er avhengig av en ubalanse og polariteter for å være kreative.
Ja jeg er helt enig med deg Stig! Dette er virkelig interessant! Jeg har et bilde på veggen her hjemme som jeg aldri kommer til å selge. Det er en av mine favoritter. Når jeg arbeidet med dette så ønsket jeg å hente alt som bodde i meg av negativitet i form av smerte, fortvilelse, angst osv. Resultatet ble et utrolig oppløst bilde i kaos. Et inntrykk av total ødeleggelse.
Det var veldig forløsende å hente opp alt som lå i «kriker og kroker» i meg. Og det beste ved det hele var at når jeg var ferdig med dette, så var det født veldig mange nye ideer. Det ble et rush på en måte, malte dag og natt. Jeg følte jeg hadde tatt et sjumilssteg fram, og var lykkelig.
Det vil være veldig interessant å kunne få lese artiklene dine som kommer. :O)
Jeg må gå og være personlighetsløs ett lite stykke, Før jeg kan etablere den nye og rene possitiviteten. Når livet har vert selvskadende og destruktivt i mange år.
jeg gruer meg, totalt tom og inntet snev om hvem jeg egentlig er. Det må hentes frem igjen fra barneårene, den gang man var fri :). Og det er ingen lett job min venn. Jeg skal gi meg styrke og troen på sannhetet tilbake, Og med dette skal jeg lukke opp øynene mine får håp og kjærlighrt <3