Gi donasjon

Har artiklene vært til hjelp? Ønsker du å gi en oppmuntring og takk, kan du gjøre det via denne knappen:
____________________
Kontakt

Å gi av seg selv

Gave«Å gi av seg selv» har for meg vært diffust. Jeg har ikke helt forstått hva det innebærer, for det kan jo bety så mye. Det ligger i kortene at det handler om å gi, men hva?

Denne artikkelen handler om å gi av seg selv. For å forhåpentligvis øke graden av forståelse, har jeg tatt med det jeg mener er viktig. Den kan virke innviklet, men den menneskelige psyke er innviklet. Så derfor, konsentrer deg!

Enkelte er tydeligvis veldig flinke til å gi av seg selv. I hvertfall i noens øyne. Jeg har hørt folk si «han er flink til å gi av seg selv», og nikket bekreftende uten å vite hva jeg ga bekreftelse på.

Var det fordi han var morsom? Var det fordi han tilsynelatende var full av selvironi, og nærmest på en overdreven måte gjorde skøyerstreker om seg selv og andre? Kan det ha vært fordi han var oppmerksom på andre mennesker og delte ut komplimenter i hytt og gevær?

I mine øyne kan imidlertid slike mennesker være overfladiske individ som bryr seg nada om andre. Men de er veldig dyktige når det kommer til sosial omgang, og de har lært seg spillereglene. Men, dessverre, de gir egentlig ikke av seg selv. I beste fall forsøker de på en krampaktig måte å gi av seg selv. I værste fall er de manipulerende mennesker.

Det handler om å styrke andres evne til å overleve

Men hva betyr egentlig å gi av seg selv? Betyr det å donere bort den velbrukte leveren din etter at du har avgått med døden? Det er jo en bit av deg selv, ikke sant! Betyr det å gi 100 kroner til årets tv-aksjon, en upersonlig hjelp du egentlig ikke vet hvor tar veien, men som du gir bare fordi det er noe «alle» gjør? Handler det om å opprette et fond, hvis du er rik nok, for å gi en gave til andre trengende?

Eller er det å gi av seg selv å yte hjelp til oppussingen hos naboen, å gi støtte i en vanskelig situasjon, eller å be en venn med på kino?

Ja, å gi av seg selv kan bety alt det over. Men primært sett handler det om noe mer grunnleggende. Vi må dypere. Vi må inn på selve grunnlaget for livet på jorda. Vi må tenke evolusjon. Vi må tenke på at det i bunn og grunn handler om å være best.

Det å gi av seg selv handler kort og godt om å styrke andres evne til å overleve i kampen for tilværelsen. Det går ut på å gi medmennesker en bekreftelse på at de er verdt noe. Det handler om å gi verdi.

Verdi er vesentlig

Verdi er et vidt begrep og ganske abstrakt. Grunnen til at «å gi av seg selv» har vært vanskelig å gripe fatt i kan nok skyldes dette.

Verdi kan betraktes i lys av en individuell eller en global målestokk, og på et generelt grunnlag er verdi en enhet som kan omsettes i en annen enhet med tilsvarende verdi. I en utviklingsmessig sammenheng, er verdi noe som fremmer overlevelse. Derfor er det av stor interesse, både for enkeltmennesket og for samfunnet, å få tak i så mye verdi som mulig. Jo mer verdi, jo sterkere står vi i kampen for tilværelsen.

På et individuelt nivå har vi noe som kalles egenverdi. Hvert enkelt menneske blir målt etter hvor verdifullt det er, enten vi vil eller ikke. Kongen kan vel sies å inneha stor egenverdi. Så har vi noe som heter subjektiv egenverdi. Subjektiv egenverdi er den verdien vi selv mener vi har, og som fungerer som et utgangspunkt for hva vi oppnår i livet (mer om egenverdi i dette innlegget).

Selv om Kongen har stor egenverdi, er det ikke sikkert han har så stor subjektiv egenverdi. Han kan f.eks. slite med et dårlig selvbilde.

Verdi er også noe som endrer seg med tiden. Det som var verdifullt for hundre tusen år siden, eller for bare noen få år siden, trenger ikke å ha samme verdi i dag. Hva som er verdifullt endrer seg derfor i takt med utviklingen. Dersom Norge avskaffer monarkiet, vil Kongen miste mye av sin egenverdi.

Forhåpentligvis vil Dronningen fortsatt tillegge Kongen høy egenverdi, selv etter at monarkiet er avskaffet. Det indikerer at verdi er en subjektiv størrelse. Det som er verdi for meg, er ikke nødvendigvis verdi for deg. Det er derfor viktig å tenke over hvor du skal legge verdigrunnlaget ditt.

Hvis du baserer din subjektive egenverdi utelukkende på det eksterne, som dyre og fancy ting og andres meninger om deg, vil du etter all sannsynlighet miste din subjektive egenverdi i takt med utviklingen. Du vil bli tvunget til å skaffe deg nye ting hele tiden for å opprettholde verdinivået ditt. Derfor bør du basere din subjektive egenverdi på indre verdier som ikke er forgjengelige. I stedet for å hele tiden skaffe deg nye ting som ikke alltid fenger alle like godt, er det klokere å bruke energien din til å skaffe deg mer indre verdi. F.eks. å jobbe med ditt selvbilde.

På denne måten blir du også i bedre i stand til å skape sosial verdi.

Sosial verdi

Et begrep som er blitt veldig populært, er «sosial verdi». Sosial verdi er den verdien andre mennesker og samfunnet generelt kan dra nytte av i kampen for å overleve. Og sosial verdi er noe vi skaper ut i fra vår subjektive egenverdi. Det vil si at vår evne til å gi av oss selv, avhenger av vår subjektive egenverdi.

Jo høyere din subjektive egenverdi er, jo kraftigere blir din evne til å gi sosial verdi. Det betyr at hvis din subjektive egenverdi er lav, vil du tro at du ikke har noe å gi andre og da er du heller ikke i stand til å skape sosial verdi. Henger du med?

Hvis vi omsetter sosial verdi til f.eks. kunnskap og du skriver en bok om noe du har peiling på, vil den sosiale verdien som ligger i boka gi andre høyere subjektiv verdi i form av kunnskap når de leser den. De vil dermed øke sine odds i den ustoppelige kampen om å være best.

Det samme gjelder for penger. Når du omsetter din subjektive egenverdi til den sosiale verdien «penger», vil andre få en høyere subjektiv egenverdi når de får penger av deg.

Et annet eksempel er når du, ut i fra din subjektive egenverdi, gir av deg selv og omsetter din subjektive egenverdi til et kompliment. Dersom mottakeren er i stand til å ta til seg komplimentet, vil den personen øke sin subjektive egenverdi og dermed sin sjanse til å overleve pga. et bedre selvbilde. Du får ham/hun til å føle seg bedre. Marginalt, men dog av betydning.

Men høy subjektiv egenverdi betyr ikke automatisk at du gir til andre. Du kan være en som sårt trenger å ha alt for deg selv, kanskje pga. et oppblåst ego. Eller at du kan være en som går rundt med vrangforestillinger om at andre ikke er interessert i dine verdier og ytelser. Eller kanskje du faktisk ikke har lært deg hvordan du skal gi av deg selv.

Det interessante er at de som klarer å gi av seg selv og tilføre verden sosial verdi, alltid får noe tilbake. De menneskene som har en evne til å skape sosial verdi, øker sin egenverdi i samfunnet fordi de bringer samfunnet nytte. Og den som har høy egenverdi vil naturlig nok bli tilgodesett av andre, og få tilført midler tilbake. F.eks. i form økt status, flere venner, mer penger osv.

Dette igjen er med på å øke den subjektive egenverdien, og evnen til å tilføre sosial verdi vil derfor forsterkes ytterligere. Det blir en oppadgående spiral for den som gir av seg selv.

Moralen er derfor: gi, og du vil få!

Selvet og egoet

Å gi av seg selv betyr direkte oversatt «å gi av selvet». Men hva er egentlig selvet?

Selvet er et begrep det kan være vanskelig å forstå, og som det finnes mange teorier rundt. I følge enkelte psykologer, rommer selvet alt det vi bevisst og ubevisst bærer rundt på og som genererer vår identitet. F.eks. svaret på spørsmålet «hvem er jeg», finner man ved å se nærmere på selvet. (Gå til denne artikkelen for lese mer om selvet.)

Det er viktig å skille mellom selvet og sinnet. Sinnet inneholder alle våre mentale prosesser. Selvet er det som konstrueres ut i fra sinnet. For å illustrere, er det nærmest som en haug med legoklosser som settes i sammen. På den måten bygges vår personlighet, våre personlige egenskaper og hvordan vi i det hele tatt oppfatter verden, inkludert oss selv.

Selvet inneholder våre indre verdier, og selvet er nært knyttet til den subjektive egenverdien. I selvet finner vi også vårt ego. Egoet er det vi møter verden med, og som benytter resten av selvet til å operere i miljøet. Derfor er det mange som går rundt med den tro at et større ego er veien og gå for å oppnå suksess i livet.

Donald Trump hevder i sin bok «Think Big And Kick Ass» at for å bli rik, må du bygge deg et ego større enn et fjell. Tanken er god, men misoppfatningen av dette kan bli fatal. At folk forsøker å skaffe seg et større ego ved å pøse på med ting som andre kan se, slik at de andre og dem selv tror at egenverdien er større enn det den virkelig er, vil fungere på lik linje som å pisse i buksa i kaldvær.

Det kan fungere på kort sikt, men som kjent: alt kommer for en dag. Dessuten kreves det enorme pengesummer (eller kriminelle handlinger) for å opprettholde «fasaden». Den subjektive egenverdien vil allikevel være lavere enn det egoet tilsier, og da har man et problem. En vil da aldri være i stand til å tilføre sann sosial verdi, men man blir boende i en boble som en eller annen gang vil sprekke. Fallhøyden for et ego som befinner seg alt for langt over bakken er lang. Det lukter både depresjoner og et miserabelt liv.

Istedet bør folk bruke ressursene på å bygge opp sine indre verdier for på den måten å bygge opp egoet.

Bevissthet og oppmerksomhet

Den delen av selvet vi identifiserer oss mest med, er bevisstheten. Bevisstheten står for det som skjer her og nå, og er den delen av oss som oppfatter, reflekterer (tolker) og opererer (handler) i sanntid. I den rekkefølgen. (F.eks. en refleksiv handling skjer uten innblanding av bevisstheten, og bevisstheten kan da bare passivt observere hva som skjer).

Grunnen til at du f.eks. kan si «jeg er glad», er på grunn av at du har en bevissthet som klarer å observere resten av sinnet ditt. Grunnen til at du kan si «jeg har god selvtillit», er på grunn av bevissthetens evne til å observere selvet.

Bevisstheten har også en avgjørende rolle når det kommer til det å kunne gi av seg selv. Å være bevisst betyr å være oppmerksom. For å klare og gi av oss selv, er det en forutsetning at vi er oppmerksomme. Hvis vi ikke er oppmerksomme og tilstede vil vi aldri få utført en damn shit, og vi vil ihvertfall ikke  få en god kommunikasjon med andre mennesker. Hvordan skal du da klare å gi av deg selv og skape verdi?

Derfor er det så uendelig viktig å være tilstede i ens eget liv. Noen kaller det å leve i nuet.

Det finnes personer som har en evne til å fylle et helt rom med det samme de entrer det. De gjør ikke så mye ut av seg, men andre merker deres nærvær på en positiv måte. Dette er personer som er VELDIG tilstede.

Disse må ikke forveksles med de som fyller rommet med dritt og negativitet. De stjeler all oppmerksomhet med sin væremåte, og får andre til å føle seg mindre. De snakker høyt og oppfører seg brautende. Slike mennesker gir ikke av seg selv. De tar av andre.

Det å ta plass i rommet og la andre merke at du er tilstede, kan kanskje være skummelt. Enten fordi du har opplevd å bli holdt nede av andre, eller fordi din subjektive egenverdi er lav. Hvis du har lav subjektiv egenverdi, er du gjerne preget av at andre ikke må «se» deg. Skamfølelsen som kommer i kjølvannet av din lave subjektive egenverdi ligger og ulmer under overflaten, og tendensen blir at du trekker innover i deg selv i stedet for å fylle rommet.

Men igjen, forvent motstand fra andre når du gjør noe andre legger merke til. Det er en treningssak, og motstanden vil avta når de andre har tilpasset seg deg. Dessuten vil andre sette mer pris på deg om du «viser deg litt». Hvis du viser deg litt frem på en positiv måte, gir du faktisk av deg selv.

Gi av deg selv hele tiden!

Noen mennesker omgir seg med sosial verdi. For slike mennesker er det nok å bare være tilstede for at de skal gi av seg selv. Den som har en høy egenverdi, gir verdi til andre bare ved sitt stille nærvær. Men ikke over tid.

Kjendiser som så vidt viser fjeset sitt på en restaurant, øker restaurantens verdi. På den måten stiller den sterkere i konkurransen med andre restauranter. Kjendisen har gitt av seg selv, og restauranten merker det i form av økt publisitet og omsetning. Merkelig men sant.

Dersom Cristiano Ronaldo møtte opp på fotballtreningen din en dag, ville det være svært verdifult for laget og ha ham i nærheten. Han ville være en inspirasjon, og hans verdi ville gått over til laget i form av økt spilleglede og opprykk i divisjonen.

Men hvis han bare satt stille og ikke sa noe, ikke deltok i treningen eller ikke gjorde noe annet enn å bare være tilstede, ville hans sosiale verdi etterhvert synke betraktelig. For å opprettholde nivået av sin sosiale verdi, måtte han til slutt være mer deltagende. Han måtte bli mer tilstede og faktisk gjøre noe for å bli betraktet som en som ga av seg selv.

Med dette i bakhodet er det å gi av seg selv noe som ikke kommer automatisk. Det krever bevisst handling, samt handling over tid. Det å gi av seg selv er ikke noe man gjør en gang. Det må gjøres kontinuerlig.

Noe som er viktig å huske, er at hvis du ikke har overskudd skal du heller ikke gi. Ingen er i stand til å gi hvis de ikke har overskudd. De som gir selv om de ikke har overskudd blir fort utbrent. Men hvis du bare klarer å gi bittelitt, så kan det være nok til at du kommer deg ut av elendigheten. Det er ikke mye som skal til for å gi av seg selv. Det holder faktisk lenge med å være tilstede i nuet og gi andre oppmerksomhet.

Dersom du setter i gang med å gi av deg selv, ser det ut til at det er en rimelig sikker handling som fører til suksess. Ikke med en gang, men over tid. Selvutvikling kan brukes til å bli i bedre stand til å gi av seg selv. Dersom alle hadde overskudd til det, ville vi fått en bedre verden. Garantert.

Leave a Reply

 

 

 

You can use these HTML tags

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>