Inspirasjon på søndag: Buddhismen

Mye av essensen i moderne selvutvikling er hentet fra buddhismen. I buddhismen handler det om å bli fri fra sine lidelser som menneske. Det handler om å bli bevisst, for på den måten å bli klar over årsakene til lidelsene, og at det finnes en vei ut av dem. Målet i buddhismen er å oppnå fullstendig lykke.

Jeg er ingen tilhenger av religion. For meg er religion et forsøk på å få makt over mennesker. Det er et forsøk på å få kontroll over enkeltindividet og begrense dets frihet. Samtidig innser jeg at religion har en stor plass i mange menneskers liv. Derfor har jeg respekt for de som søker til en religion for å ha noe å støtte seg til. De ulike religioner inneholder mye positiv visdom som bidrar til at mange får det bedre med seg selv. Men også det motsatte. Religion kan gi enkelte alibi for å utføre dårlige handlinger som går utover andre.

Buddhismen skiller seg ut fra øvrige religioner fordi den ikke inkluderer en allmektig kraft utenfor mennesket. I buddhismen er den ingen gud som skaper, dømmer eller frelser. Buddhismen konsenterer seg heller om selve mennesket og dets potensiale til å utvikle seg.

Hvis du ikke har lest om buddhismen før, er det på tide å lære litt om denne inspirerende retningen.

Kort historikk

Buddhismen oppstod i India omkring 500 år før Kristus. Det hele begynner med at den unge Prins Siddharta forlater sin rike fyrstefamile, og drar ut på en åndelig søken etter at han blir klar over alle lidelsene som finnes rundt ham. Folk er fanget i en tilstand hvor de opplever ulykke, sykdom, fattigdom og fiendlighet. Han ender opp som en vismann som lærer andre om hvordan de skal leve for å bli fri fra lidelsene. Han blir til slutt utpekt som en Buddha (den som har våkenhet) og hans lære danner grunnlaget for buddhismen.

Etterhvert som buddhismen ble utbredt, utviklet den seg i flere retninger. De to mest kjente i Vesten er tibetansk (tantrisk) buddhisme og zen buddhisme.

Buddhismens innhold

Buddhismen betraktes mer som en livsfilosofi eller en vei å gå, fremfor som en religion. Den buddhistiske lære tilbyr en levemåte uten at den stiller absolutte krav.

Buddhismens verdensanskuelse består av at verden er bygget opp av årsakssammenhenger. Enhver hendelse er et resultat av en forutgående hendelse. Dette beskrives som Karma. Men Buddha brydde seg mest om hvordan menneskene hadde det. Derfor er Karma mer som en veiledning for hvordan vi skal leve.

Karma

Karma er en lære om at alt henger sammen. Det er ikke på samme måte som i Hinduismen, hvor Karma er relatert til gjenfødelse og at det livet du lever nå vil påvirke hvordan du får det i neste liv. Karma i Buddhistisk forstand tar for seg livet her og nå. Hvordan du har det i livet har en direkte sammenheng med dine tanker og handlinger.

Det du gjør i dag, har en innvirkning på hvordan du får det i morgen. Slik du behandler andre, har en innvirkning på hvordan andre behandler deg. Tenker du positive tanker, får du et positivt liv. Et godt norsk uttrykk for dette er “du høster som du sår”.

Karma forklarer årsakssammenhenger. Men i motsetning til et mekanistisk verdensbilde, hvor verden er deterministisk, understreker buddhismen at mennesket er i stand til å endre sine handlinger bevisst. Dermed har vi en stor mulighet til å skape oss det livet vi selv ønsker. Vi har muligheten til å endre vår livsførsel, og vi trenger ikke å være fanget i Livets Hjul.

Livets Hjul

Sentralt i buddhismen finner vi begrepet Samsara, eller Livets Hjul. Livets Hjul representerer menneskets evige lidelser på grunn av uvitenhet, begjær og hat. Når vi er fanget i livets hjul vil vi aldri bli tilfredsstilte. Vi vil hele tiden søke etter noe mer, bare for å finne ut at det ikke er nok, for igjen å søke etter enda noe mer. Vi begjærer noe hele tiden. Når vi opplever at begjæret ikke blir tilfredsstilt, utvikler vi sinne og hat. Alt dette forårsakes av den uvitenhet vi ufrivillig bærer med oss.

Tegning av Livets Hjul. Bildet er lånt fra tibetansk-buddhisme.no

I vårt samfunn ser vi hele tiden tegn på at vi er fanget i Samsara. Vi går rundt og ønsker oss mer og mer, og vi opplever sjelden lykke.Vi er på mange måter lidende mennesker som aldri blir fornøyde. En stadig higen etter noe større og bedre holder oss i en kontinuerlig tilstand av at vi aldri er bra nok.

Som i mange andre religioner inneholder Buddhismen også ord om frelse. Frelse i Buddhistisk forstand handler om å bli fri fra livets lidelser, som vil bestå så lenge vi oppholder oss i Livets Hjul.

Hva livets lidelser konkret er, er det ingen fasit på. Lidelsene blir definert av enkeltmennesket selv. Det som er lidelse for deg, er ikke nødvendigvis lidelse for meg. Derfor søker ikke buddhismen å plukke ut spesifikke ting eller områder utenfor enkeltmennesket. Buddhismen søker heller inn i enkeltmennesket for å gi det en annen opplevelse av verden.

En vei ut av lidelse er Dharma. Dharma er selve betegnelsen på Buddhas lære.

Dharma

Det finnes flere veier ut av lidelse, men Buddha selv hadde sin klare lære. Og hvis vi lever etter den, vil vi til slutt oppnå frelse i form av Nirvana. Nirvana er ikke et sted en kommer til som Himmelrike i kristendommen.

Nirvana  er en sinnstilstand. Det er en tilstand av fullstendig oppvåkning, helt fri fra den uvitenhet vi er bundet av i Livets Hjul. I Nirvana opplever vi sann glede og lykke og en tilstand av fullstendig harmoni og fred.

For å oppnå Nirvana må en være bevisst. Veien utenom Livets Hjul går derfor via stadig høyere nivåer av bevissthet som til slutt ender i Nirvana.

De fire edle sannheter

Buddhismen oppsummerer veien til Nirvana gjennom de fire edle sannheter:

1. Lidelse finnes.

Lidelse gir en opplevelse av misnøye og å ha det vondt. Lidelse er knyttet til fødsel og død og alt det som er i mellom. For å gi et bilde av hva lidelse er, kan en si at det motsatte er lykke. Lidelse er det vi opplever i Livets Hjul.

2. Lidelse har årsaker.

Det er en årsak til at vi befinner oss i Livets Hjul, og den finnes i menneskets følelser og begjær. En følelse av misnøye fører til et begjær om å få det bedre. For å lindre begjæret søker vi etter midlertidig tilfredstillelse ved å eie ting og søke etter anerkjennelse av andre (suksess). Men dette er forgjengelig og fører til at vi hele tiden søker etter noe mer. Vi blir aldri fornøyde.

3. Lidelse har en slutt.

Det finnes en vei ut av lidelse og endestasjonen er Nirvana. Vi må være klar over at lidelse ikke er uendelig.

4. Lidelsens vei ut.

Selve veien ut av lidelse og til Nirvana består av Den åttedelte veien.

1. Rett forståelse. Vi må forstå de fire edle sannheter.
2. Rett tanke. Består av tre aspekter: avkall, harmløshet og velvilje. Det betyr at vi skal gi avkall på vårt begjær og tenke positivt.
3. Rett tale. Vi må være bevisste på hva vi sier og innse at andre kan bli såret av det. Løgn, tomprat og grove ord er noe vi skal ta avstand fra. Baksnakking og skjellsord er eksempler på hva rett tale ikke er.
4. Rett handling. Dette dekkes av de fem retningsregler som er: ikke drepe, ikke stjele, ikke søke unødig stimulering av sansene (f.eks. seksuelle utskeielser), avstå fra rusmidler, opprettholde rett tale (punkt 3). Vi skal kort og godt være snille mot hverandre.
5. Rett levemåte. Vi skal bistå hverandre. Yrket vårt skal bestå av ærlig og etisk riktig arbeide.
6. Rett bestrebelse. Her er Den gyldne middelvei en god retningslinje, noe Buddha bestrebet. Ikke for mye og ikke for lite.
7. Rett oppmerksomhet. Vi skal leve i nuet og være tilstede i øyeblikket. Vi skal forholde oss til det som skjer her og nå og legge merke til det som oppstår.
8. Rett konsentrasjon. Å holde fokus på én enkelt handling over en lengre periode, da helst gjennom meditasjon.

Meditasjon

Den sikreste veien til et godt og lykkelig liv er gjennom meditasjon. Ved å meditere får vi klarhet i sinnet og ro i kroppen. Når vi har klarhet og ro får vi muligheten til å utvikle andre mer positive egenskaper som kjærlighet, medfølelse og visdom. Etterhvert opplever vi et stadig høyere bevissthetsnivå som fører til selvinnsikt og en forståelse av hvordan ting egentlig henger sammen. Til slutt oppnår vi Nirvana.

Oppsummering: Buddhisme handler om å bli fri fra lidelse og oppnå lykke. Vi mennesker lider under å stadig ønske oss mer. Vi blir ikke tilfredsstilt. Men dette er vi nødvendigvis ikke klar over.

Første steg på veien til lykke er å bli bevisst over at et slik begjær finnes. Videre må vi forstå hvorfor vi fortsetter med å stadig ønske oss mer. Deretter må vi bli klar over at det finnes en vei ut av uføret, og må vi ta steget og følge denne veien. Når vi har begynt å gå veien, opplever en oppvåkning som fører til en høyere forståelse.

Er vi ivrige nok, havner vi i Nirvana og kan nyte den sanne lykke.