Gi donasjon

Har artiklene vært til hjelp? Ønsker du å gi en oppmuntring og takk, kan du gjøre det via denne knappen:
____________________
Kontakt

Law of attraction vs lykke

Skrevet av Ulrik Heger, forfatter av boka «Verden er magisk!». Les mer på hans blogg magisk.blogspot.com.

Ideen om tankenes kraft er ikke ny. Den indiske guruen Paramahansa Yogananda anbefalte mennesker å visualisere den fremtiden de drømte om, og lade den med energi i form av konsentrasjon.

Buddha sa at vi er hva vi tenker. «Alt vi er begynner med tanker. Med tankene våre skaper vi verden.» I Bibelen finner vi utsagnet: «Be og du skal få … hvis du har tro er ingenting umulig». Lignende tanker finner vi igjen i sannsynligvis de fleste, om ikke alle trosretninger.

I kassasuksesen “The Secret” har man samlet essensen i disse utsagnene og kalt dem for Law of attraction, loven om tiltrekning. Loven er ikke fundamentert i noe religiøst, men har i stedet trukket på prinsipper hentet fra kvantefysikk.  I nesten hundre år har resultatene fra eksperimenter slått fast at den fysiske virkeligheten rundt oss ikke er like “hard” som vi er lært opp til eller sanser i det daglige.

Kvantefysikk har vist oss en verden der materiens byggeklosser påvirkes og gis eksistens ut i fra om vi observerer dem eller ikke. Denne forbindelsen mellom vår indre subjektive verden og den “objektive”, danner grunnlaget for å hevde at vi skaper vår egen virkelighet.

Loven om tiltrekning går dermed ut på at man tiltrekker seg det man fokuserer på. Det betyr at alt det som skjer deg i livet er en konsekvens av dine ubevisste og bevisste tankemønstere. En positiv instilling til livet og en bevisstgjøring av hva man drømmer om, er grunnleggende forutsetninger for å lykkes i å tiltrekke seg det man ønsker. En annen viktig forutsetning er at man lærer seg å lytte og følge sin egen intuisjon. Dersom man har disse tre tingene på plass har man et godt utgangspunkt for å begynne å “bøye” virkeligheten.

Et helt sentralt poeng som ikke kommer godt frem i “The secret”, er at det man ønsker seg i øyeblikket ikke nødvendigvis er det som gjør en lykkelig på lang sikt. Fremstillingen i the Secret har et svært materialistisk fokus. Dersom man fokuserer for mye på materialistiske drømmer, ender man opp med å gjøre verden fattigere og mer endimensjonal. Det fører til at vi ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å verdsette mer kvalitative aspekter ved livet som tilgang på ren natur, tid for oss selv og våre nærmeste.

Vi bør derfor ikke vende blikket så mye utover for å finne lykken slik ”The secret” ber oss om men heller vende det innover. Det krever at vi er villig til å bruke tid og energi på å finne ut hvem vi virkelig er og hva vi ønsker ut av livet. Dette er en prosess som kan være lang og smertefull men gevinsten er at vi kan finne en mening som er mer i tråd med vårt indre følelsesliv. På den måten øker vi sjansen for å bli lykkelig fordi livet reflekterer i større grad våre indre verdier.

Maslow

Undersøkelser blant psykologer viser at noen er født med et høyere naturlig ”lykkenivå” enn andre, men at det er mulig å øke vår følelse av lykke dersom man finner en mening i tilværelsen og en indre ro. Vi kan derfor til en hvis grad velge vårt eget lykkenivå ved å endre på vår oppfatning av oss selv og verden vi lever i.

Så hvordan finner man sin egen mening? Hvordan blir man lykkelig? En som tenkte mye over hva som gjør oss lykkelige var den amerikanske psykologen Abraham Maslow. Han mente at lykke var et resultat av at man var i stand til å fylle et sett med behov. Jo flere behov vi får tilfredstilt, jo friskere og lykkeligere blir vi.

Sentralt i Maslows tenkning var at de menneskelige behovene kunne rangeres hierarkisk etter hvor viktige de er. Jo flere behov i pyramiden vi får tilfredstilt, jo friskere og lykkeligere blir vi. En forutsetning er at man først må oppfylle de nederste behovene før man kan tilfredsstille ønskene på de høyere trinnene. Det betyr at før du kan snakke om å realisere deg, er du nødt til å få dekket de fysiologiske behovene vi alle har for å puste, spise, drikke og hvile. Så fort vi får tilfredstilt disse melder behovet vi alle også har for sikkerhet og stabilitet i hverdagen.

Vi er avhengig av beskyttelse mot vær og vind, smerter og annet ubehag og fravær av angst og frykt. Hvis vår trygghet trues blir det meste uvesentlig. Etter hvert som man beveger seg oppover pyramiden blir behovene mer menneskelige.

Det tredje nivået handler om behovet vi alle har for kjærlighet og en følelse av tilhørighet og aksept. Det søker vi gjennom meningsfulle forhold til familie, venner, arbeidskolleger eller en partner.

Det fjerde nivået i pyramiden går på behovet vi alle har for anerkjennelse av våre omgivelser. Vi ønsker å føle oss verdsatt. Dersom vi ikke gjør det ender vi opp med å ikke tro på oss selv og drømmene våre.

På toppen av Maslows behovs hierarki kommer de individuelle forskjellene i drømmer og behov til frem. Her finner vi behovet for selvrealisering. Det går på å oppfylle sine drømmer og mål ved å stole på seg selv gjennom å bruke sine evner i form av talenter, kreativitet og kunnskap. Et selvrealisert menneske er en person som har funnet seg selv og representerer dermed den ultimate vestlige drømmen.

Noen år etter at Maslow lanserte behovspyramiden kom han frem til at selvrealisering ikke representerte toppen av de menneskelige behov. Maslow mente at personer som har tilfredstilt behovet for selvrealisering kan klatre videre og oppnå en tilstand hvor man ikke bare ser sitt eget potensial men også resten av menneskehetens. Når man befinner seg på dette nivået i pyramiden identifiserer man seg med kosmos. I følge Maslow var det derfor essensielt at vi må søke etter noe som er større enn oss selv dersom vi ønsker å bli så lykkelig som mulig.

Teorien om at de menneskelige behovene kan rangeres har etter hvert møtt en del motstand. Kritikere peker på at modellen er altfor statisk og lineær i sin tankegang ettersom våre behov kan endre seg på et øyeblikk. Behov er også kulturelt betinget. I en rekke kulturer er det for eksempel viktigere å fokusere på familien eller åndelig vekst fremfor individuell selvrealisering.

Det essensielle i Maslows teori er ikke om det er mulig å rangere behovene våre ut i fra hvor viktige de er, men at den peker på nødvendigheten av at vi må utvide vår bevissthet og rette den mot noe som er større enn oss selv. Hvis vi ser dette i sammenheng med loven om tiltrekning så innebærer dette at vi må se drømmene våre i et større perspektiv enn kun gjennom individuell tilfredsstillelse. Vi må lære oss å se at vi er en del av alt. Da vil lykken finne deg enten drømmen går i oppfyllelse eller ikke.

Ulrik Heger har en bachelor i økonomi og en master i internasjonal ledelse. Ulrik jobber til daglig som senior buyer i Aker Kværner, og holder foredrag ved siden av. Boka  «Verden er magisk!» er en populærvitenskapelig bok med filosofiske undertoner. Heger presenterer et åndelig verdensbilde basert på hva vitenskapen har kommet fram til om bl.a. kvantefysikk og bevissthet. Vi ser at vitenskapen ikke kan forklare alt…

 

Anbefalte bøker

Leave a Reply

 

 

 

You can use these HTML tags

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>