Hva motiverer til selvutvikling?

maslow, behovspyramideSelvutvikling er et tema som flere og flere fatter interesse for. Mange av oss føler et behov for forandring i livet, og årsaken til det kan være mange. Målet er vel uansett å få et så godt liv som mulig.

Selvet

Selvet er den samlingen av tanker, erfaringer og følelser som gjør at du er den du er. Selvet gir deg karakter, personlighet, og et atferdsmønster som kjennetegner akkurat deg. Når vi snakker om selvutvikling, handler det om å forandre selvet. En endring i selvet vil som oftest gi en endring i karakter, personlighet og atferd.

Som menneske har vi en unik egenskap i forhold til dyrene. Vi har evnen til å reflektere. Det gjør at vi kan sette oss ned og tenke over hvem vi er og spørre oss selv: Har jeg det bra? Er jeg fornøyd? Kan jeg få det enda bedre enn jeg har det i dag? Bør jeg forandre meg? MÅ jeg forandre meg? Finnes det noe mer enn det vi kan oppfatte via sansene våre?

Spørsmålene er uendelig mange når vi først setter oss ned.

Utviklingen av selvet

Dette er et stort tema i seg selv som jeg bare kort skal gå inn på her.

Det finnes utallige teorier om utviklingen av selvet. Det som går igjen er at utviklingen består av ulike faser. Vi går gjennom flere trinn i løpet av leveårene.

Når vi blir født, har vi med oss en biologisk kode som et resultat av arv. Når vi vokser opp blir vi utsatt for påvirkninger fra miljøet, omgivelsene rundt oss som vi kommer i kontakt med.

Til sammen er arv og miljø med på å bestemme hvordan selvet vårt utvikler seg.

Samspillet mellom oss og miljøet vil hele tiden påvirke våre tanker, erfaringer og følelser. Gutter blir behandlet på en anne måte enn jenter. Lange mennesker blir møtt på en annen måte enn lave mennesker. Blonde får annen behandling enn brunetter.

Slik kan vi si at det hele tiden er en interaksjon mellom oss selv og miljøet. Vi påvirker miljøet, og miljøet påvirker oss.

Etter at vi har vært gjennom de grunnleggende fasene som spedbarn, barn, ungdom osv., blir det ofte sagt at vi er ferdig utviklet når vi er blitt voksne. Da er vår måte å tenke og føle på ferdig modnet, og vi er klare for å ta ansvar for våre egne liv.

Hos mange stopper faktisk utviklingen etter at de har blitt voksne. Man kan spørre hvorfor det er slik. Noen er fornøyd med seg selv slik de er. Enten om de har oppnådd det de har ønsket å oppnå som voksen, med jobb, egen familie og egne interesser. Eller at de rett og slett ikke er interessert i å uvikle seg videre. De føler at de har det bra, og trangen for å sette seg ned og reflektere over livet sitt er ikke tilstede. Sørgelig nok finnes det også mennesker som rett og slett ikke har evnen til å utvikle seg videre i livet.

Hvorfor har vi et behov for å utvikle selvet?

Jeg mener det finnes tre grupper mennesker som føler et behov for selvutvikling.

  • Den første gruppen er de som ikke fikk dekt sine behov i oppveksten.

Det grunnleggende behovet for omsorg fra foreldrene kan ha blitt uteblitt. Det kan være mennesker som har vært usikre på seg selv. Kanskje de hadde få eller ingen venner, eller hadde familiemedlemmer som ga mye kritikk og lite støtte.

Det kan være folk som ikke har lært hvordan de skal oppføre seg ulike sosiale sammenhenger. Denne gruppen innebefatter også mennesker som har opplevd traumatiske hendelser som krig, overgrep, vold eller andre ekstreme situasjoner.

  • Den andre gruppen er de som til tross for en bra oppvekst, enda føler at det er noe som mangler.

Dette kan være en bedre jobb, mer penger, flere venner, andre venner. Rett og slett et behov for høyere sosial stauts.

  • Den tredje gruppen er de som søker etter noe mer enn det som livet på jorda har å tilby.

De har et behov for å finne svar på eksistensielle spørsmål. De søker etter noe mer i åndelig forstand. Det er mennesker som tror på en større skaperkraft, og da mener jeg ikke utpregede religiøse folk. Selv om mange finner sine svar i ulike religioner. Det er mennesket som er mer spirituelle i sin tilnærming til selvutvikling. De er interessert i New Age.

  • En fjerde gruppe kan være en kombinasjon av disse tre. Det er mennesker som ønsker utvikling på flere plan samtidig. Dette kan imidlertid være vanskelig, og man kan ende opp med å bruke alt for mye tid og ressurser på noe som ikke gir resultater.

Det er vanskelig å ikke nevne Abraham Maslow sin behovspyramide når det kommer til selvutvikling. Den amerikanske psykologen oppsummerte menneskets utvikling i fem trinn. På toppen av pyramiden plasserte han selvrealisering, som er en tilstand hvor vi føler at vi utnytter våre egenskaper og evner fult ut. Imidlertid er mennesket bygd slik at det alltid vil hige etter noe mer, og derfor vil det alltid søke etter ytterligere vekst.

Uansett hva dine mål med selvutvikling er, har du allerede kommet et steg videre ved at du har satt deg ned og reflektert over deg selv.

Skribent: DineVibber.no

11 tanker om “Hva motiverer til selvutvikling?

  1. Når blir selvet eller sjelen født inn i mennesket? Når begynner et (sped)barn å bli bevisst?

  2. Hei Thomas. Gode spørsmål dette her. Jeg vet ikke om du er klar over det, men dette er spørsmål som store filosofer og psykologer (vitenskapen) har forsøkt å finne svar på mange ganger.

    Selvet blir utviklet periodevis over flere år. Jeg vil påstå at vi utvikler selvet gjennom hele livet, men mest tydelig i oppveksten frem til vi anser oss selv som voksne. Selvet er på en måte vår «identidet», og mange mennesker skifter idenitet flere ganger i løpet av livet.

    Når sjelen blir manifestert i kroppen er et komplisert spørsmål. Svaret vil bli like komplisert. For å forstå det, må du ha en viss formening om flere dimensjoner i universet, og at vi mennesker i det hele tatt har en sjel (i motsetning til det mekaniske verdensbildet).

    Men for å gi et enkelt svar, vil jeg sammenligne med et fotografi som blir fremkalt. Hvis du har vært i et mørkerom, skjønner du hva jeg mener.

    Selve bildet er der hele tiden, i form av lys festet på et negativ. La oss bytte ut «negativ» med «sjel», og det ferdige «bildet» med «menneske».

    Sjelen er der hele tiden (negativet), men blir gradvis manifestert i mennesket (bildet). Når kan vi si at lyset fra negativet har blitt fremkalt til et bilde? Dette er vanskelig å svare på.

    På samme måte er tidspunktet for når sjelen er født inn i mennesket vanskelig å fastsette, siden jeg ser sjelen som en substans som «er» hele tiden.

    Jeg vil heller stille spørsmålet slik: Når blir sjelen manifestert som menneske?

    Da kommer vi til spørsmålet: Når kan vi definere et menneske som et menneske? Dette er et filosofisk spørsmål, og har opptatt mange opp gjennom tiden. For de som er opptatt av abortspørsmålet er det veldig aktuelt.

    Er det når vi blir unnfanget? Er det når vi blir født? Er det etter tre måneder i mors mage? (som er grensen for abort).

    Hvis vi går tilbake til analogen med fotografi og mørkerom, vil jeg kalle mors mage for et mørkerom hvor barnet blir «fremkalt».

    Så jeg spør igjen på en annen måte: Når kan vi si at lyset fra sjelen (negativet) har blitt fremkalt til et menneske (bilde)?

    Hvis det er når vi ser alle detaljene i bildet, så er vel sjelen manifestert etter omkring 9 måneder i mors mage. Er du med?

    Så kommer da spørsmålet om når vi blir bevisst. For å gjøre en lang avhandling meget kort: Vi er bevisste når vi klarer å oppfatte vår fysiske kropp som adskilt fra omverden. Dvs. når vi blir oppmerksomme på hva som skjer rundt oss. I flg. den sveitsiske biologen Jean Piaget oppstår dette ved ett-års alderen.

  3. Jeg ble vannvittig glad når jeg fant denne siden, men er redd jeg tilhører den 4 gruppen med altfor mange ting og skulle jobbe med:(.. Det meste i livet er jeg usikker på både hva angår meg selv og hvor jeg burde starte..

    Blir glad for tips om hva jeg burde starte med..

  4. Svaret vet du allerede! Du kan jo reflektere litt over hvordan/hvorfor du havnet på denne siden. Hva søkte du etter?

  5. Jeg gjør ikke annet enn og tolke, analysere eller reflektere over hvem jeg er hva som kan være feil og sammlet sett blir det litt mye for meg.. Skal jo bare være lykkelig over å ha overlevd jeg får jeg høre (Falt for snart 3 år siden 4 meter ned fra hverandan)

    Men ville si at dette var en sinnsykt fin side..

  6. Takk for hyggelig tilbakemelding, Fredrik!
    Ok, da skjønner jeg. Du søker å finne ut hvem du er. Ja, det kan være litt av en oppgave. Jeg tror imidlertid det er mange som har det som deg, og ikke helt vet hvem de er. Det handler kanskje om å finne en mening i livet, og plassere seg selv i en tilsynelatende kaotisk indre og ytre verden?

    Biter meg litt merke i at du får høre at «du skal være lykkelig som overlevde». Vel, min reaksjon på det er at siden du skriver det her, får meg til å tro at du har en tendens til å leve på andres premisser.

    Hvorfor skal du i det hele tatt være lykkelig som overlevde? Trenger du å ha noen følelse omkring dette i det hele tatt? Det viktigste er hva du selv føler om fallet for snart 3 år siden.

  7. Jeg er ikke så veldig lykkelig over det. Jeg overlevde jo mot alles tro, og ser nok helt tipptopp som andre ut i forhold til å klare meg fint.. I mitt hodet oppleves samt tolkes alt ganske annerledes, og samtidig som alle mine verdier og ønsker er de samme, føler jeg at kroppen gjør det motsatte.. Har vært på en evig jakt etter noe som denne siden, men håper at jeg en dag finne en veileder til mange av de flokene som føles vanskelig å fikse på egenhånd..

  8. Hvis du står fast i livet, og føler du ikke kommer videre til tross for at du har mer «innabords», er det klokt å oppsøke en veileder. Jeg er sikker på du får tilbake den tiden og pengene du investerer. Du får tilbake i form av et bedre liv. En veileder er ikke nødvendigvis en psykolog eller noe sånt. En god veileder er en som får deg til å tenke på en annen måte, til fordel for deg selv.

  9. Hei
    Først vil jeg si bra innlegg! Har lest en del på denne og lignende sider det siste året, og vil kategorisere meg som nr. 4 som Fredrik. Ble litt interresert i det du sa om veileder, har tenkt litt på dette den siste tiden. Har tidligere gått psykolog pga ptsd, men føler at de har et altfor enkelt og «lært» verdensbilde til å kunne gi gode råd. Det virker som om de blir «dummere» med alder og utdannelse. Eneste jeg kunne delvis komunisere med var en nyutdannet…
    Vet du noe om hvordan/hvor jeg kan komme i kontakt med en «god» veileder? Det nærmeste jeg kommer er bøker og blogger, og det skrevne ord illustrerer ikke så mye som det sagte.

  10. Noe av problemet med tradisjonell terapi er at den fokuserer alt for mye på de negative hendelsene som førte til at du trenger hjelp i dag. Heldigvis har psykologien utviklet seg, og en nyere retning kalles positiv psykologi. Fokuset her er på hva som gjør mennesker glade og lykkelige, fremfor hva som gjør dem triste og (p)syke. Dette vil du kunne lese mer om på dineVibber.no snart.

    Jeg skal imidlertid være forsiktig med å anbefale noe som helst, spesielt hvis du lider av posttraumatisk stress.

    Det eneste jeg kan si er at du må lytte til deg selv og gjøre det du føler er riktig for deg. Jo mer informasjon du finner av ulike typer terapi eller coaching, jo lettere vil du klare og finne det som passer for deg. Stol på deg selv og tenk positivt.

Kommentarfeltet er stengt.