Mental balanse – del 1: sinnets oppbygging

Organisk liv er avhengig av homeostase for å kunne leve. All atferd er derfor motivert av å opprettholde den indre likevekten. I utgangspunktet på et rent fysiologisk nivå, men det finnes i tillegg en mental homeostase. Vårt sinn trenger også å være i balanse hvis vi skal fungere optimalt.

Til tross for vår levestandar føler mange de ikke lever slik de ønsker. Folk lider under sine, mer eller mindre, dårlige avgjørelser tidligere i livet, og klarer ikke å oppnå den suksess de er ute etter. Hvorfor er det slik?

Jeg tror mye av det kan nøstes tilbake til en generell ubalanse i mennesket. En ubalanse i den homeostatiske likevekten i kroppens indre miljø kan føre til fysisk sykdom. Når man er fysisk syk, vil kroppen bruke energi på å bli frisk. Dvs, at overskuddet som trengs for å oppnå indre og ytre vekst ikke er der. Og mange som er kronisk syke, opplever ofte en mangel på overskudd i hverdagen.

På samme måte vil en mental ubalanse kreve ressurser som hindrer personlig vekst. For å forstå dette, er det lurt å se på hva mental balanse er.

Mental balanse

Mental balanse er en opplevelse av ro i sinnet. Det er et stadium hvor tid og overskudd av energi kan brukes på det vi selv ønsker. Det er et nivå hvor muligheten til å selv bestemme hva vi skal fylle livet med er tilstede. Mental balanse gjør at vi kan ta bevisste og gode valg i livet.

Jeg ser på mental balanse med et to-delt perspektiv. Den ene delen handler om psykologisk balanse, hvor psykologiske prosesser hele tiden jobber for at psyken vår skal være så frisk som mulig. Den andre delen tar for seg et mer åndelig aspekt, noe som kanskje peker mer i retning mot en «sjel». En balanse som innebærer at vi føler vi er en del av noe større.

Disse to aspektene ved mental balanse smelter sammen, og sammen med den fysiologiske homeostasen, fungerer alt sammen som en treenighet i mennesket: Body – mind – spirit. Finnes det en ubalanse i ett av disse tre aspektene, vil det skape ubalanse i de to andre. Er man fysisk eller psykisk syk, eller har liten kontakt med sitt indre jeg (sjelen), vil det få følger for den helhetlige balansen. Både fysiologisk og mental homeostase må til for at vi skal kunne gå videre på utviklingsstigen.

For å gjøre det lettere, bruker jeg ordene «sinn» eller «psyke», og «sjel» for å betegne det to-delte innholdet i vår mentale utstrekning.



Sinnets oppbygging

Alle kroppslige funksjoner er konstruert for å ivareta balanse i det indre miljøet som omgir cellene. Siden alt i kroppen er bygget opp av celler, vil den homeostatiske likevekten være et utgangspunkt for hvordan kroppen fungerer i helhet. Dette inkluderer også vår psyke.

Menneskets psyke, og kanskje bevisstheten spesielt, har vært gjenstand for forskning og filosofering i lang lang tid. Hva bevissthet egentlig er finnes det fortsatt ingen konklusjon på, men at mennesket er et bevisst vesen er det vel ingen tvil om.

Den naturvitenskapelige forståelsen av bevisstheten (at den bare er et resultat av elektrokjemisk aktivitet i nervesystemet – hjernen – og i bunn og grunn er bygget opp av atomer) har gjort det mulig å forske på sinnet med vitenskapelige metoder. Psykologi er en vitenskapelig gren (den forsøker ihvertfall febrilsk å være en), og når den skal forklare de psykologiske prosessene, er det med utgangspunkt i at bevisstheten er en sideeffekt av at 100 milliarder hjerneceller er koblet sammen (bevissthet er utelukkende nevrologisk betinget). Alle hjernencellene sett under ett, utgjør da vårt sinn og det vi opererer i omgivelsene med psykologisk sett.

I likhet med at vi deler kroppen opp i anatomi og fysiologi, kroppens oppbygging og dens prosesser, kan vi dele opp sinnet på samme måte. Sinnet har en oppbygging, dvs. den har en struktur, og den har prosesser. Jeg skal ikke gå så mye inn på dette, men vil synliggjøre forskjellen mellom struktur og prosess.

Kognitiv utvikling

En mann som forklarte hvordan sinnet bygges opp fra vi er født, var den sveitsiske psykologen Jean Piaget. Han var i utgangspunktet biologisk orientert, men var i tillegg interessert i menneskets sinn – våre mentale strukturer og prosesser. Han ble professor i psykologi i 1929.

Jean Piaget (1896-1980)

Jean Piagets teori om menneskets kognitive utvikling var en milepæl da den kom i begynnelsen av 1920-årene. Piaget var opptatt av hvordan vi utvikler evnen til å tenke, behandle informasjon og løse problemer, og en fellebetegnelse på disse er kognisjon.

Piaget mente at den kognitive utviklingen foregår i stadier, og ettersom vi vokser opp, danner sinnet ulike strukturer. Parallelt med dette, genererer sinnet kognitive prosesser, som f.eks. hukommelse, persepsjon, tanker og problemløsning.

Utvikling drives frem av en samhandling med miljøet, hvor medfødte strukturer danner det helt primære grunnlaget for videre utvikling (=epigenese). De medfødte strukturene viser seg som instinkter, prosesser som ikke er avhengig av erfaring for å kunne benyttes. Etterhvert som vi blir eldre modnes hjernen, og evnen til å operere i og forstå miljøet rundt oss blir større og større. Våre mentale prosesser blir mer og mer utviklet, og vi blir til slutt i stand til å tenke abstrakt og løse vanskelige problemer.

Mentale kart

Nye mentale strukturer konstrueres gjennom hele utviklingen. Disse strukturene er da et resultat av erfaringer (læring). Erfaringene blir lagret som ulike «skjemaer», eller «mentale kart» (=strukturer).

Eksempel på et skjema, er skjemaet for «hund». En hund har fire bein og hale. Som barn vil skjemaet «hund» inneholde svært lite. Men ettersom erfaringene med hunder blir større, endres dette skjemaet. Hunder bjeffer, hunder kan ha forskjellig størrelse, hunder kan leke, eller hvis en har en dårlig erfaring med en hund, vil skjemaet også inneholde «hunder kan bite og er derfor farlige».

Et annet eksempel på et skjema er når vi skal kjøre bil. Når vi setter oss i bilen, henter sinnet frem et mentalt skjema som inneholder alt det trenger for å føre bilen. Eller, når vi er på sjekker’n, henter vi også frem et mentalt skjema.

Skjemaene inneholder med andre ord alt vi erfarer, både av ting, hvordan vi skal oppføre oss, vår oppfatning av oss selv, skremmende hendelser osv. osv. Alt blir lagret i sinnet som mentale kart.

I løpet av oppveksten, bruker vi gamle kart til å danne flere og nye kart, eller de gamle kartene blir oppdatert og modifisert. Utvikling består derfor av at vi tilpasser og endrer våre mentale kart, slik at de er i overensstemmelse med virkeligheten og nye erfaringer. Vårt verdensbilde, vår virkelighetesoppfatning, blir da summen av alle mentale kart.

NLP opererer med frasen «kartet er ikke terrenget». Den henviser til at vårt verdensbilde ikke nødvendigvis er den samme som «virkeligheten». Vi kan i stor grad kan endre vår virkelighetsoppfatning og konstruere nye kart. NLP hevder det er mulig å omprogrammere kartene ved å manipulere de kognitive prosessene.

Balanse = styrket overlevelsesevne

Piaget så den kognitive utviklingen i lys av vår tilpasning til miljøet (Darwin). For ham var sinnet en egen enhet som utvikles parallelt med av resten av kroppen, og som blir brukt for å lette tilpasningen (jo mer utviklet sinnet er, jo større sjanse for å overleve).

For at sinnet skal være friskt, er det nødt til å eksistere en mental indre balanse, og det må være balanse mellom den ytre og indre verden (oppfatningen av virkeligheten må være i samsvar med slik den egentlig er). Dette finner vi igjen i den fysiologiske homeostasen, hvor det indre miljøet er avhengig av indre balanse for å fungere optimalt, samt at det må være en balanse mellom kroppen og det ytre miljøet.

En psykologisk balanse vil derfor ha en nær forbindelse med hva resten av kroppen er konstruert for, og vi havner igjen på overlevelse og tilpasning. Psykologisk balanse går ut på å opprettholde et sunt og friskt sinn, slik at de kognitive prosessene fungerer optimalt. Dette skal andre del av «mental balanse» handle om.

I serien om balanse:

Skribent: DineVibber.no