Hvis du leste forrige artikkel, vet du hva livet egentlig handler om. Det handler om å være best. De aller fleste som er født på denne jord lever i denne tilstanden. Tilstanden som får oss til å sammeligne oss med andre og konkurrere. Tilstanden som får oss til å føle misunnelse og sjalusi. Tilstanden som leder oss ut i krig, og får menneskeheten til å overforbruke jordens ressurser. Alt med den hensikt om å være best.

Behovet for å være best springer ut i fra vår biologiske eksistens. I prinsippet er vi ikke annet enn mekaniske dyr underlagt evolusjonens lover, hvor kun de sterkeste og de best tilpassede overlever. Vi er fysiske individ i form av kropp utstyrt med et nervesystem hvor hjernen er plassert på toppen. I denne ansamlingen av milliarder av hjerneceller som alle er linket opp mot hverandre, genereres det vi kaller tanker. På denne måten er tankene våre biologisk forankret. Biologisk forankret er også det vi kaller vårt ego, hvordan vi oppfatter oss selv.

Egoet vårt får oss til å oppfatte oss selv som separert fra omgivelsene. Vi oppfatter oss selv som selvstendige individ, basert på kjønn, alder, utseende, jobben vår, vennene våre, pengene våre osv. Det er med egoet vårt vi møter verden og kjemper med andre om å være best. Derfor har vi et behov for å få et så «stort» ego som mulig, for å kunne være bedre enn andre. Jo større ego, jo bedre ser vi på oss selv i forhold til andre. Som et resultat søker vi hele tiden etter å få tak i det som bidrar til å gjøre egoet vårt større.

Vi mennesker har et stort behov for å sette andre i bås, og det gjør vi for å lettere kunne sammenligne oss selv med dem. Når vi møter nye mennesker bruker vi få sekunder på å vurdere mennesker ut i fra det vi ser. Kjønn, størrelse, alder osv. I tillegg spør vi spørsmål for å ytterligere definere hvem vi har med å gjøre. «Hva jobber du med» er et spørsmål vi veldig ofte stiller til nye mennesker vi møter.

Samfunnets helhet er større enn summen av menneskene

Selv om vi oppfatter oss selv som separert fra omgivelsene, tilhører vi et samfunn. Samfunnet vi lever i, er vårt miljø. Hva som blir betraktet som verdifult i kampen om å være best er derfor miljøbestemt, helt i tråd med evolusjonsteori.

Når mange mennesker er samlet (som i et samfunn), oppstår noe som er viktig å legge merke til. Samlingen av mennesker får sitt eget «liv». Det er nesten som at samfunnet får sin egen vilje. Alle menneskene som tilhører et samfunn, blir til en helhet som er større en summen av alle som tilhører det. Noen kaller dette den «kollektive bevisstheten» eller gruppementalitet.

Det betyr at det som samfunnet som helhet synes er verdifult (i kampen om å være best), ikke nødvendigvis er synkront med det enkeltmennesket mener er best. Den «kollektive bevisstheten» er ikke i samsvar med den «individuelle bevisstheten». Derfor skapes det en avstand mellom verdiene til enkeltmennesket og samfunnet. Er du med?

Det er samfunnet vi tilhører som setter kravene til hva som er verdifult i kampen om å være best. I vår del av verden er det stort sett penger (god jobb), bra utseende (ungdommelighet), intelligens (utdannelse) og fysisk styrke. Derfor higer vi etter disse egenskapene.

De som ikke deler samme verdi som samfunnet, blir betraktet som avvikere eller tullinger.

Samfunnets hjernevask

Det at enkeltmenneskene som tilhører et samfunn kan samles rundt felles verdier, er med på å øke overlevelsesevnen til alle menneskene som tilhører samfunnet. De kollektive verdiene vil derfor hele tiden forsøke å bre om seg så mye som mulig.

Resultatet blir at samfunnet som helthet hele tiden forsøker å påvirke enkeltmennesket til å endre sine verdier slik at de er i tråd med samfunnets. Og samfunnet er flink til det. Alt for mange mennesker blir hjernevasket til å gå bort i fra sine egne verdier, og over til samfunnets verdier.

Ulempen er at det skapes ulykkelige mennesker. Mennesker som enten ikke er klar over sine egne verdier pga. av hjernevask, eller at de ikke klarer å leve de ut.

Dessuten oppstår det en evig kamp om å være best. Samfunnet spekulerer i at du ønsker å vinne, og de som klarest benytter seg av det er markedet for kjøp og salg.

Det blir en evig rodeo hvor enkeltmennesket febrilsk forsøker å holde seg fast for å ikke falle av. Enkeltmennesket vil derfor hele tiden forsøke å gjøre sitt ego større for å imøtekomme samfunnets verdier på best mulig måte, og for på den måten forsøke å bli den best tilpassede. I et moderne samfunn kan en kjøpe seg til et større ego og dermed en bedre plassering. Derfor er penger kanskje det viktigste middelet i den moderne kampen for tilværelsen.

Hvordan hoppe av rodeoen (og lande på beina)

Hvis du hadde vært en plante eller et dyr, ville du ikke hatt noen valg. Du ville vært totalt overlatt miljøet, og din kamp for tilværelsen styrt ut i fra det.

Men du er et menneske og du har evnen til å tenke. Du har evnen til å reflektere over dine handlinger. Du er bevisst.

Siden du er et bevisst tenkende vesen, har du muligheten til å endre atferd. Du kan selv bestemme hva du skal tenke og gjøre. Du er ikke totalt overlatt miljøet og dens påvirkning. Jo mer bevisst du er, jo lettere er det for deg å selv bestemme hvordan livet ditt skal være. Du kan fortsatt være deltaker i kampen, men delta på din måte.

For å kunne hoppe av rodeoen og komme deg ut av kampen om å være best slik samfunnet setter premissene, er det to ting som er viktig.

For det første må du finne ut hva som er verdifult for deg, og gå vekk i fra det som er samfunnets verdier. Du må klare å motstå samfunnets forsøk på hjernevask. Jeg har skrevet om dette i tidligere artikler.

For det andre må du innse at vi består av mer enn kropp og nervesystem. Du må godta at vi egentlig ikke er det fysiske legemet vi kaller menneske. Innerst inne har vi en sjel. Det er den vi egentlig er.

Hverken mer eller mindre.

-Jeg skal i senere artikler skrive om mer spirituelle emner, hvor jeg mer inngående forklarer det jeg er inne på her.