“Et konstant indre miljø er en forutsetning for et fritt og uavhengig liv”. Claude Bernards setning rommer mye. Den beskriver kanskje det alle mennesker i prinsippet forsøker å oppnå: et fritt og uavhengig liv. Veien til et slikt liv er å opprettholde balanse, noe kroppen er programmert til å gjøre.
Til hjelp tar den i bruk sine organsystem, og de blir alle hovedsakelig styrt av et område i hjernen kalt hypothalamus. Hypothalamus setter i gang et mylder av hormoner, drifter og instinkter for å nå målet med balanse.
For noen år siden leste jeg om en kvinne som ble tvunget til å late vannet foran skuelystne medpassasjerer på en busstur i Norge. Bussjåføren nektet å stoppe for dopause, og kvinnen hadde intet annet valg enn å sette seg og tisse på et pappkrus i midtgangen på bussen. I etterkant anmeldte hun forholdet, og hun syntes det var en svært nedverdigende affære.
Denne hendelsen vitner imidlertid om at kroppens innebygde behov for å opprettholde homeostase, kan få alle andre fornuftige og moralske hemninger til å vike. De grunnleggende behovene tar fullstendig kontroll.
Hypothalamus, sjefen over alle sjefer
Den homeostatiske likevekten blir regulert av et feedbacksystem. På samme måte som at en termostat gir feedback til en panelovns reguleringssentral for å justere temperaturen, gir nervesystemet vårt feedback til kroppens reguleringssentral for å justere de fysiologiske prosessene. Denne sentralen er et lite område i hjernen kalt hypothalamus.
Hypothalamus utgjør mindre enn 1 prosent av hjernens celler, men har allikevel kommandoen over hele kroppens grunnleggende behov. Det er i hovedsak hypothalamus som bestemmer hva de ulike organsystemene skal gjøre. Fysiologiske prosesser som for eksempel søvn, sult, kroppstemperatur, blodtrykk og seksuell opphisselse styres av hypothalamus.
I tillegg til å regulere våre fysiologiske behov, påvirker hypothalamus i stor grad hvilke følelser som oppstår i oss. Aggresjon, glede, tristhet, forelskelse og frykt er ulike følelser, og de spiller alle en stor rolle for hvordan resten av kroppen har det.
I helhet styrer hypothalamus kroppens organsystem i et nøyaktig samspill, hvor følelser og fysiologiske behov setter rammene for vår atferd. Det å opprettholde homeostase vil alltid ligge i bunn når vi foretar oss noe, i den hensikt for å overleve i et ytre miljø.
Homeostase = motivasjon
Når hypothalamus får signaler om at det indre miljøet i kroppen er i ferd med å endres, begynner varsellampene å blinke. Her må noe gjøres! Hypothalamus gir beskjed til resten av nervesystemet om at tiltak må iverksettes. Dermed øker eller avtar mengden av signalsubstanser mellom nervecellene. Samtidig får det endokrine system ordre om å skille ut de nødvendige hormoner ut i blodet.
Endringene i nervesystemet og hormonsystemet resulterer i at cellene i resten av kroppen får en reaksjon, og likevekten gjenopprettes. Vi merker dette ved at for eksempel hjertet slår raskere fordi kroppen trenger mer oksygen, eller at en følelse dukker opp i oss. I en svært livstruende situasjon vil kroppens hormonproduksjon og hjernens signalsubstanser nå et høydepunkt, og dette vil overstyre alt annet. (Les artikkelen om ekstremsport, og fight or flight.)
Siden kroppen er avhengig av å opprettholde likevekt for at cellene skal leve, er homeostase den aller mest grunnleggende formen for motivasjon. Indre likevekt betyr det samme som god helse, og god helse er gjerne utgangspunktet for utvikling utover det grunnleggende. Derfor starter alt med tilfredsstillelse av de fysiologiske behovene. Til hjelp genereres det ulike drifter i kroppen som føles behagelig når de blir tilfredsstilt. Tilfredsstillelse aktiverer kroppens belønningssystem, som består av diverse lykkehormoner. Slik blir vi ytterligere motivert til å skape likevekt i kroppen.
Livsenergi og drifter
Alle levende organismer har selvoppholdelsesdrifter som skal sørge for et godt og stabilt indre miljø. Selvoppholdelsesdriftene skapes av behovet for å opprettholde likevekt. Driftene kan forstås som en energi, en livsenergi som får cellene i kroppen til å jobbe mot et bestemt mål, nemlig overlevelse. Hvis livsenergien er lav, vil evnen til å ville overleve bli mindre.
Drifter er noe vi først og fremst forbinder med dyr. Vi sier at dyrene er styrt av drifter, men dette gjelder også for mennesket i stor grad, enten vi vil eller ikke. Behovet for likevekt er tilstede i enhver organisme, og det er driftene som er den grunnleggende drivkraften.
Når hypothalamus merker en stor endring i det indre miljøet, settes det i gang en voldsom hormonproduksjon og aktivitet i nervesystemet. Hypothalamus utløser en indre drivkraft, drifter som har evne til å skape følelser og atferd som overskygger våre bevisste tanker og handlinger. Aggresjon skaper sinne og frykt, seksuell opphisselse skaper glede og dermed en følelse av lykke, tap av noe livsviktig skaper sorg. Våre handlinger blir deretter.
Som vi skal se i del 3 av artikkelserien kan livsenergien også være psykisk energi, tankekraft som er med på å gjøre overlevelse enda lettere. Til hjelp benytter tankene (som i bunn og grunn er et samarbeid mellom milliarder av hjerneceller) kreativitet. Kreativitet er med andre ord en evne som er til hjelp for å oppnå homeostatisk likevekt.
Instinkter og intuisjon
I nær relasjon til driftene, finnes instinkter. Instinkter er en slags programvare som kommer ferdig installert i oss, og som er blitt programmert inn etter millioner av år med naturlig utvalg. Instinktene befinner seg i det som kalles dyrehjernen, de eldste områdene av hjernen og som vi har til felles med dyrene.
Instinkter er kroppens egen medfødte visdom som sørger for at den har en minste-sjans til å overleve i det miljøet den havner. Denne visdommen «vet» hvordan driftene skal tilfredsstilles. Den er en del av den indre kraften som ligger der latent, og som hentes frem når det er mest brukt for den. Når instinktene er i bevegelse, skapes handling vi ikke har kontroll over. Det er som om ting flyter av seg selv, og bevisstheten settes til siden. De trer i kraft uten innblanding av bevisst tankevirksomhet. Kroppen bare «gjør det».
Instinkter er medfødte reaksjoner, såkalte fikserte handlingsmønstre, som blir utløst av stimuli utenfra. Et nyfødt barn har for eksempel evne til å reagere med sugebevegelser når noe blir dyttet bort i områdene rundt munnen. Det trenger ikke å lære det, og er en medfødt egenskap som er til stor hjelp med tanke på inntak av mat.
Fikserte handlingsmønstre er noe som er gjemt i de mest primære områdene i hjernen, men som vil fortsette å påvirke vår atferd selv etter at hjernen er fullstendig utviklet. De trigges av sansestimuli, og hvordan vi oppfatter virkeligheten -vår persepsjon, vil derfor ha en betydning for hvor terskelen for fikserte handlingsmønstre går. En som for eksempel er engstelig, en som oppfatter virkeligheten som truende, vil hele tiden gå rundt og være på vakt.
Hvis du lurer på hvorfor noen lider av samlemani, kan en forklaring være at deres fikserte handlingsmønstre er blitt trigget. Erfaringer i livet har gjort at de er redde for å få for lite, derfor samler de for å sikre at de har nok. Dette er på samme måte som at enkelte dyr samler og lagrer mat til dårlige tider. Det er et innebygget handlingsmønster.
Siden våre drifter og instinkter styres av de primære områdene i hjernen, vil vi oppleve drifter og instinkter som ubevisste prosesser. Det ubevisste har sin egen utstrekning i sinnet, og selv om de primære områdene i hjernen utgjør minsteparten av hjernens masse, er det anslått at ubevisste prosesser utgjør hele 95 prosent av det som foregår i sinnet som helhet. Det betyr at det som skjer i de primære områdene i hjernen, vil ha en enorm betydning for oss. Som når for eksempel hypothalamus setter i gang produksjon av melatonin og vi blir søvnige, vil den bevisste opplevelsen av virkeligheten endres som til slutt fører til søvn og drømmetilstand.
Parallelt med instinkter, har vi intuisjon. Intuisjon er det ubevisstes instinkter, og er ubevisst tankekraft som er til for å hjelpe oss med å overleve.
Med trening, kan en lære kroppen til å handle utelukkende ved hjelp av drifter, instinkter og intuisjon. En kan trene seg til å la den indre kraften ta over for sine bevisste tanker og handlinger. Når en er i en slik modus vil en lettere oppleve en tilstand av flyt, og som du kan lese i denne artikkelen, er flyt en sikker vei til glede. Skal du ha flyt i livet, må du trene deg til å la den indre kraften ta over kroppen og sinnet. Det vanskelige er å stole på instinktene og intuisjonen, men de vil aldri gjøre noe som er til skade. Derfor, stol på din indre kraft!
Hvis du er interessert i å lese mer om hjernen, vil jeg anbefale boka «Vår fantastiske hjerne«. Den er lettfattelig skrevet av to norske professorer i nevrologi ved navn Espen Dietrichs og Leif Gjerstad.
I serien om balanse:
- Forstå deg selv: Homeostase – del 1
- Forstå deg selv: Homeostase – del 2
- Mental balanse – del 1
- Mental balanse – del 2
- Mental balanse – del 3
- Balanse, et universelt prinsipp