Hvordan ser du på deg selv og universet? Tror du det finnes en større helhet enn den du umiddelbart legger merke til? Ikke? Tenk deg om en gang til…
Jo mer kunnskap jeg får, jo mer overbevist blir jeg om at alt i universet henger sammen. Denne oppfatningen finner vi også igjen i en rekke religiøse og filosofiske retninger. Loven om tiltrekning forutsetter at alt i universet er en helhet, Kristendommen mener det finnes en Gud som er det bindende ledd, Hinduene hevder vi er bundet til Karma, og i kinesisk filosofi finnes Taoismen med en dertil metode for å forutsi hendelser (I Ching).
Tankegangen eksiterer også innen naturvitenskapen. The Big Bang var i følge forskere starten på universets tilblivelse, og det har utvidet seg kontinuerlig siden den gang. Det er videre nærliggende å tro at alt har en forbindelse selv om avstandene blir større.
Siden alt i universet plutselig ble spredt utover som en følge av the Big Bang, kan den logiske oppfatningen være at det hersker et kaos. At det ikke finnes noen orden, og at alle hendelser og sammentreff er tilfeldige. Det er nettopp dette kaosteori forsøker å fortelle oss om. Imidlertid, det eksisterer et helhetlig mønster i alt kaoset. Det er mening i galskapen!
Kaosteori
Kaosteori har som utgangspunkt at alle systemer inneholder kaos, men i alt kaoset finnes det allikevel en slags orden som følger mekanistiske lover. Hvis vi betrakter universet som et system, vil det si at universet fungerer etter det deterministiske prinsipp. A fører til B også videre. Derfor skal det teorietisk sett være mulig å forutsi hvilken som helst hendelse ved hjelp av matematiske beregninger. (Her vil størrelsen på systemet ha en betydning. Det vil være lettere å forutsi hendelsene i et lite system med få faktorer.)
Kaosteori åpner altså opp for at vi kan påvirke det som skjer frem i tid, og spå. Realistisk sett vil det dessverre være umulig å forutsi fremtiden i større system nøyaktig, da et kaos er ekstremt følsomt for forandringer og påvirkning. Det vil i det hele tatt være umulig å registrere absolutt alle hendelser, for å ikke snakke om de aller minste hendelsene som for eksempel når en mus slipper en fis. Eller når en sommerfugl slår med sine vinger. Siden alt i universet er vevd inn i hverandre vil en mikroskopisk forandring forplante seg, og over tid vil den få enorme konsekvenser som vi kjapt mister oversikten over.
Mange har lekt med tanken om å dra tilbake til fortiden og endre på noe, for på den måten å få et bedre liv i dag. Men de endringene som gjøres i fortid vil alltid få en større følge enn det som i utgangspunktet var meningen. Dette betyr at selv om du kan være i stand til å påvirke hva som skjer i fremtiden, vil du ikke ha noen kontroll over det. Et kaos vil kunne utvikle seg i alle retninger. Fremtiden blir garantert ikke slik du hadde planlagt (med mindre du foretar justeringer hele tiden).
Det er faktisk orden i kaoset
Med utgangspunkt i at alle systemer inneholder kaos, er det spesielle funn som har vært viktig for kaosteorien. På 70-tallet begynte forskere å ta i bruk datamaskiner for å beregne kaos i ulike systemer. Det var for eksempel interessant og se om en kunne spå resultatet for et økonomisk system, eller for været som system. Med nok data ville det være fullt mulig og få et sannferdig svar, og til en viss grad er det mulig å forutsi både økonomi og vær.
I 1975 kom en fransk matematiker og forsker ved navn Benoit Mandelbrot med en ny måte å gjøre geometriske beregninger på. Han matet datamaskinen med fraktaler, tallrekker med nærmest uendelig mange kombinasjoner (som på sin måte simulerer et kaos).
De geometriske figurene som dannet seg hadde en overraskende helhetlig orden. Dette forbauset tilhengerne av kaosteori, og de var ikke sene om å adoptere funnene til å gjelde kaosteorien.
En tolkning av disse funnene er at kaos fører til orden over tid. Selv om kaos forplanter seg og ekspanderer, vil et kaos med stort nok innhold gjøre at det dannes et helhetlig mønster i kaoset.
Vi trenger ikke å gå lenger enn til nærmeste maurtue når vi er på tur i skogen for å finne et system med et tilsynelatende kaos. Den umiddelbare opplevelsen vil være et mylder av maur som krabber forvirret rundt. Ser vi nærmere på tua vil vi skjønne at alle maurene har bestemte oppgaver, og at det er en velplassert struktur og orden gjennom hele maurtua.
Et annet eksempel er en byggeplass. For uvitende kan byggeplassen se ut som et stort kaos, men den er faktisk svært organisert. Til slutt står det ferdige byggverket der, med en perfekt orden. Kaoset har en intensjon.
Det ER en større helhet i universet
I det tilsynelatende kaoset som hersker i universet kan det altså finnes en større helhet. Som nevnt innledningsvis, finner vi tankegangen om helhet igjen i en rekke religioner, filosofiske retninger samt vitenskap. Kinesisk filosofi og medisin bygger på at alt i universet er en helhet, og at mennesket må sees på som et holistisk system. Gestaltpsykologien mener helheten er større en summen av delene. Helhet og mening er nødvendig hvis vi i det hele tatt skal kunne forstå og operere i verden rundt oss (gå til artikkelen om persepsjon for å lese mer om dette). Hjernen arbeider hele tiden for å finne et mønster. Helhet er med andre ord et gjennomgående tema på flere områder.
Kaosteori er interessant, og den er i stand til å forklare mye. Kaosteori blir brukt som forklaringsmodell innen bl.a. naturfag, samfunnsfag, økonomi, kunst og musikk. En svakhet er at den utelukkende er deterministisk. Hvis vi ser på universet som et system, vil kaosteori hevde vi er underlagt universets kaos og mekaniske lover. Det hindrer at mennesket kan inneha en vesentlig egenskap, nemlig fri vilje. Uten fri vilje vil vi mangle evnen til å gjøre bevisste endringer i livet, da hendelser i fortiden allerede har lagt grunnlaget for fremtiden.
Kvantemekanikken arbeider seriøst med å finne det som binder alt i universet sammen (gravitonet). Det er allerede bevist at fenomenet «sammenfiltring» faktisk er reel, og dersom strengteorien viser seg å være riktig vil begrepet helhet få en annen mening. Da vil helheten innebefatte flere dimensjoner og univers (les artikkelserien om kvantemekanikk hvis du ennå ikke har gjort det).
Kaosteori lar seg vanskelig forene med kvanteteori, siden kvantemekanikken går bort i fra det klassiske mekanistiske verdensbildet. Men det finnes en parallel. Kvantemekanikken jobber med prinsippet om at ingenting er bestemt før noen observerer. Det vil si at før det skjer en manifestasjon av en sannsynlighet, eksiterer det et slags kaos.
Som et forsøk på å blande sammen kaosteori og kvantemekanikk, jobber fysikere med noe de kaller kvantekaos. I all korthet går det ut på at når det har skjedd en manifestasjon av en partikkel, mister den sin bølge-partikkel dualitet. Den må da betraktes som materie det går an å foreta målinger på, det vil si at den eksisterer i henhold til mekaniske lover og innehar en deterministisk egenskap.
Universet som en helhet betyr at det er mer mellom himmel og jord
Det er så langt ikke mulig å reise i tiden, heldigvis. Resultatet ville blitt et kaos i kaoset, med virkninger langt utover det vi kan forestille oss. Drømmen om å kunne reise tilbake i tid vitner imdlertid om en iboende trang til å kunne påvirke våre liv bevisst. Den gode nyheten er at vi ikke trenger å reise tilbake i tid for å gjøre det. Det holder med å endre måten vi tenker på her og nå.
Jeg personlig har stor tro på det kvantemekanikken og Loven om tiltrekning er inne på, at vi som observatører har evne til å skape vår egen fremtid. Jeg har også tro på at det finnes en sammenheng i universet, men på det personlige plan er det veldig mye opp til oss selv hvordan denne strukturen skal være. Med andre ord: vi skaper vårt eget verdensbilde fordi vi er fritt tenkende vesner. Derfor er det så utrolig viktig å ta med seg ALT når en skal danne seg et bilde av verden.
For å få et mest sannferdig bilde av virkeligheten er det viktig å ta med så mange faktorer som mulig. Det er viktig å kunne se den riktige helheten. Og det betyr at vi må være open-minded.
Vitenskapen har gitt oss et verdensbilde basert på vitenskapelige metoder, men er det riktig å utelukke det som ikke kan bevises vitenskapelig? Er det riktig å se bort i fra det som ikke kan forklares rasjonelt? Jeg er fristet til å nevne at det finnes mer mellom himmel og jord…
I universets kaos er mennesket en intervenerende faktor med evne til å skape, med hjelp fra universets helhet.
Denne artikkelen er ment som en slags prolog til tredje og siste del av serien om viktigheten av positivitet og rett fokus, og hva slags følger det får. Den tredje delen handler om synkronisitet.