Når du er sammen med andre mennesker, har du lagt merke til at noen smiler mer, ler mer og snakker mer i positive termer enn andre? Det er behagelig å være i nærheten av slike mennesker, ikke sant? De sender ut gode og positive vibber vi andre fanger opp, og som oftest smitter det over på oss. For det er nemlig slik at vi påvirkes av andres vibrasjoner, enten vi vil eller ikke.
I løpet av de siste årene har jeg jobbet for å bli et mer positivt menneske. Det har jeg klart. Jeg har lært meg til å fokusere på de positive sidene, selv om jeg ikke setter skylapper på. Samtidig er jeg blitt mer bevisst på meg selv, og ikke minst, mer bevisst på menneskene rundt meg. Jeg er blitt mer oppmerksom på hvordan andre folk snakker, deres kroppsspråk og hva slags vibber de sender ut.
Noe jeg legger spesielt merke til, er at det er utrolig mange negative folk. Når de snakker, er det ofte i en negativ tone. De snakker om hvor hardt det er å stå opp om morgenen, de snakker om hvor mye de hater vinteren, de snakker om hvor lite penger de tjener, de snakker om (og baksnakker) andre på en negativ måte, de forteller hele tiden at jobben de har er en drittjobb. Jeg kan fortsette å ramse opp, nærmest i det uendelige. Negative mennesker fokuserer på det negative, og de sender ut negative vibber. De er rett og slett NEGATIVE!
Å være i nærheten av negative mennesker er svært slitsomt. I lengden vil det tappe en for krefter, og til slutt har en rett og slett lyst til å gi den negative personen en skikkelig ørefik, eller finne repet og gå ut i skogen selv. Negative mennesker påvirker omgivelsene på en negativ måte, og det er umulig å ikke bli påvirket i en eller annen grad.
Ikke overdriv
På motsatt side har jeg også opplevd mennesker som er overdrevet positive. Dette er mennesker som utad viser en påklistret positivitet. De er så positive at en kan stille spørsmål ved deres realitetsopplevelse. Mange som er overdrevet positive kan minne om folk som er i en form for unormal sinnstilstand. Ruset, maniske, eller at de har tatt på seg en falsk maske for å skjule at de egentlig er depressive. Eller glad-kristne, som er høye på Jesus.
Slike mennesker er det også slitsomt å være i nærheten av over en lengre periode. Det er ikke slitsomt på samme måte som for negative mennesker, men det er slitsomt fordi det er stressende. Og fordi en ubevisst merker at noe ikke er som det skal være.
Det beste er å være positiv men normal, om noe slikt finnes.
Pc-krasj er ingen grunn til negative tanker!
For litt siden krasjet pc’n min. Hardisken gikk til helvete, og alt jeg hadde lagret ble borte. Det gjaldt også utkast til en del innlegg på denne bloggen. Men ble jeg i dårlig humør for det? Nei! Irriterende, ja, men det var en bagatell og jeg tok det som en ny start. Innleggene som jeg hadde skrevet kan skrives om igjen. Og det kan jo hende at de som ble borte, var dårlige. Også var det en god erfaring (backup er en bra ting!). Dessuten har pc’n blitt veldig mye bedre etter at jeg fikk ny harddisk. Den virker mer «smooth», og jeg har blitt kvitt en del problemer som var tilstede fra da jeg kjøpte den.
Jeg har begynt å bruke «Google Docs» når jeg skriver. Da har jeg innleggene på nettet, og kan også skrive på de fra hvilken som helst pc. (Tips!!!!)
Etter at jeg bevisst begynte å fokusere på positivitet, har livet faktisk blitt veldig mye lettere. Jeg har begynt å lese en del om positivitet og positiv tenkning. Og positiv tenkning har en link til både Loven om tiltrekning og kvantemekanikk som jeg kommer til å skrive litt om i nærmeste fremtid. Positiv tekning er kanskje det viktigste du trenger å konsentrere deg om for å oppnå fremgang, lykke og suksess. Jeg er også sikker på at positivt fokus har god effekt på helsa.
Så, start med å fokusere positivt du også. Det vil gjøre livet ditt mye enklere!
Jepp! Bra post og bra blogg – ikke sett den før, må følge med litt…
Takk Gunnar! Ja, jeg håper du vil følge med fremover…
-Stig
En innertier av en post. Spesielt det du skriver om de som er *for* positive.
Hyggelig kommentar.
veldig fint inlegg. bloggen din havnet nå i bokmerke linja 😉
Takk Christer! Spread the words…
Hei Stig!
Jeg studerer psykologi, og du gir gode prinsipper dine gjester har muligheter til å etterleve.
Når jeg prater med folk ditcher jeg ordene negativ og positiv. Folk blir ofte irritert når jeg gir dem råd uten at de ber meg om deg. Jeg prøver alltid å si de riktige tingene som folk vil høre, men det har resultert i at vedkommende forteller meg en lang beskrivelse av deres tragiske livshistorie som ofte begynner med setningen «Du skulle bar visst hva jeg har vært gjennom»… Kort sagt så går de med en gang inn i offerrollen, og det er nettopp det negative mennesker gjør.
Og etterhvert stillte jeg meg spørsmålet, hvordan kan man hjelpe mennesker som har valgt å seile sine egen sjø?
Etterhvert fant jeg ut av at den beste måten er å få dem til å finne gode nok grunner til å forandre den negative troen de har om seg selv. Utfordre bevisene som støtter den. Prøve å skape en ny kraftfull positiv tro og prøve å finne nye bevis som støtter denne troen. Til slutt er det så viktig at man ser for seg at troen blir oppfyllt, før den blir oppfyllt i virkeligheten. Det handler om å ha et positiv fokus og se for seg fordelene med det man tror på.
Bra innspill! 🙂
Nå har jeg vært sammen med veeeldig negativ person i mange år. Det er så slitsomt at jeg klarer det ikke mer. Vi har barn sammen så jeg må være tålmodig, men nå er jeg altså helt utslitt. Jeg prøver rett og slett unngå han og det er jo ikke bra. Det nytter ikke å fortelle han at han er negativ for da kommer piggene ut. Han har alltid vært slik. Han har alltid et kritisk og negativ svar til alt. Tror han selv merker at han er negativ og prøver å svitsje over uten å lykkes.
Det som er at jeg som alltid har vært positiv er blitt selv negativ. Har ikke de fantastiske øyeblikkene med glede jeg kunne føle før. Alt er bare svart.Jeg er deppa. Har han smitta meg med negativiteten sin? Bare jeg ser han så tenker jeg hvilken tulling jeg er sammen med. Jeg sier jo ikke det høyt for det ville han blitt virkelig fornærma for.
Livet er kjedelig er hans motto og ingenting kan forandre det. Og det er alltid min skyld. Bare jeg kunne være sånn og sånn så ville alt vært bra. Det rare er at han finner nye krav straks jeg har forandret meg. Og til og med prøver å hindre meg i å gjøre forandringene. Poof! Noe så forferdelig! Jeg har lyst å treffe gode, positive mennesker hjemme, men det er ingen som kommer pga han. Så han er i ferd å isolere meg fra folk.