Må DU ha en nær-døden-opplevelse for å tenke annerledes?

Nær dødenHvem er det du lever for egentlig? Deg selv eller de andre? Hvem sine behov er det du setter høyest? Dine egne eller de andres? Hva må til for at du begynner å leve for dine egne krav, fremfor andres? For komikeren Jon Schau måtte det to nær-døden-opplevelser til. Se hans inspirerende foredrag!

Alt for mange lever på andres premisser. Alt for mange lever for å tilfredsstille andres behov, fremfor sine egne. Da sikter jeg ikke til hedonistiske behov som går ut på å bli mest mulig tilfredsstilt på kortest mulig tid. Behovene som går ut på å blåse opp egoet, de kroppslige og sanselige behovene som sørger for en midlertidig tilfredsstillelse.

Behovene jeg henviser til her, er de dypere behovene hos mennesket. De eksistensialistiske. Behovene som oppstår i kraft av vår individualitet og væren. Behovene som definerer hvordan vi har det innerst inne.

Fra vi er små blir vi lært opp til å tilpasse oss samfunnet, på godt og vondt. En ting er de lover og regler vi må forholde oss til, og som er nødvendige for at vi skal kunne leve i fred. Men vi lærer også at vi ikke skal skille oss ut. Vi lærer at det å tenke annerledes er fy-fy, det å hoppe med sprikende bein er som å banne i kirken. Gjør vi det, må vi regne med å bli sett på som en tulling. Og det vil vi unngå for enhver pris. De som våger å stå for den de er, møter alltid mye motstand. Bare se hva som skjer med Märtha Louise om dagen!

Videre lærer vi at det er andre som skal bedømme hvor mye vi er verdt. Ikke oss selv. Det er opp til andre å avgjøre om det vi gjør er bra eller dårlig. Hvis vi selv mener vi har gjort noe bra, er faren for å bli betraktet som selvgode overhengende. Og selvgodhet er værre enn å snyte på skatten!

Resultatet blir derfor at vi ikke tør å leve slik vi egentlig vil, og det blir viktigere å tilfredsstille andres behov fremfor våre egne. Vi beveger oss mer og mer vekk fra det vi egentlig er, og i frykt for å havne utenfor skaper vi oss kjapt et A4-liv for å ikke skille oss ut. Folk er som kjent raskt ute med å dømme andre. På grunn av dette gjør vi oss avhengig av andres anerkjennesle for at vi skal føle oss tilfredse.

Fra å være lykkelige og livsglade barn som lever i nuet, forvandler vi oss til ulykkelige voksne med store skylapper og som er livredde for å tråkke andre på tærne. På veien mister vi oss selv.



Nær-døden-opplevelser fikk ham til å tenke annerledes

Komikeren Jon Schau har opplevd hvordan det er å dø. I 2004 erklærte legene ham død to ganger i løpet av fem uker. Fem uker hvor han lå bevisstløs på sykehus på grunn av for mye alkohol og en betennelse i bukspyttkjertelen. Årsaken til alkoholproblemene var, i følge Jon selv, at han hadde levd for lenge på andres premisser. Livet hans besto av å tilfredsstille publikum, og oppe i alt mistet han kontakten med seg selv.

Etter opplevelsene på sykehuset har Jon Schau skiftet stil: Det handler ikke lenger om å tilfredsstille andres behov. Han mener nå at det viktige i livet er å finne frem til den vi egentlig er, og leve etter det.

Trenger DU en nær-døden-opplevelse for å forstå det samme?

Se Jon Schaus inspirerende foredrag om hans opplevelser, og om hva vi egentlig er

Om min nær-døden opplevelse. from Jon Schau on Vimeo.

Skribent: DineVibber.no

11 tanker om “Må DU ha en nær-døden-opplevelse for å tenke annerledes?

  1. Jeg blir mobbet på jobben og vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Det er snakk om skjult mobbing som sjefen ikke ser så lett. Har aldri vært i en lignende situasjon før, har alltid vært godt likt. Men mobbingen gjør meg usikker. Da kan man virkelig snakke om å bevege seg bort fra den man egentlig er, man blir utsatt for press. Man mister en del av seg selv. Det er det psykisk mobbing fører til. Likevel prøver jeg å gjøre så godt jeg kan og fortsette som før. Være meg selv, være hyggelig, være hjelpsom. Være tro mot meg selv og andre. Være den jeg er. Noen liker ikke at jeg er der. Hadde aldri trodd jeg ville komme i en slik situasjon. Har nå møtt på noen som ikke har helt ærlige motiver. Jeg trodde jeg ville takle det, men alle mennesker er i bunn mennesker, alle har sine grenser. Er så usikker på om jeg skal ta det opp med personalavdeling, redd for at saken skal komme ut av kontroll, bli gjort til syndebukk, slik mobberne vil. Er redd for å fremstå som offer, svak, bli misforstått, ikke lyttet til.

  2. Mobbing er et interessant problem som oppstår enten mellom enkeltpersoner, mellom enkeltpersoner og en gruppe, eller mellom to grupper.
    De som mobber er avhengig av å trykke andre ned for å føle seg bedre selv. Som regel bunner dette behovet i et dårlig selvbilde hos den som mobber. Men det er en svak trøst for den som blir utsatt for mobbing.

    På en annen side er mobberen veldig flink til å plukke ut mennesker som «lar seg mobbe». Dette kan være folk med et lavt selvbilde, uten evne til å forsvare seg selv. Eller det kan være (over)følsomme personer som lett lar seg vippe av pinnen.

    Pga. mobbingen blir du styrt av andre. Mobberne setter rammene for din atferd, og resultatet blir at du ikke tør å være deg selv. Litt etter litt vil du miste kontakten med den du er, ihvertfall på jobb, og du vil komme inn i en ond sirkel som vil være vanskelig å bryte.

    En arbeidsplass med flere mennesker er en gruppe. En gruppe er bygget opp etter flere prinsipp, og to av dem er:
    1. det er en leder
    2. gruppen vil ønske å regulere enkeltmedlemenes atferd til fordel for gruppen som helhet

    Regulering av atferd består av positiv eller negativ tilbakemelding (i noen tilfeller er dette det samme som mobbing). For å tilhøre en gruppe er en nødt til å vise konformitet, dvs. at en er tilpasningsdyktig. En kan også tilhøre en gruppe uten å måtte tilpasse seg. Gruppen vil da tilpasse seg deg. Det innebærer at du har lederegenskaper og er et forbilde på en eller annen måte.

    For å endre atferd hos andre, må du først endre deg selv. Det må du innse. Dette er ren fysikk. A resulterer i B. Så enkelt er det!
    Send meg en mail hvis du ikke forstår hva jeg mener, også kan jeg prøve å gi deg et mer personlig svar.

    Les forøvrig artikkelen om manipulerende mennesker.

  3. takk Jon Schau, for at du viser din sannhet, din virkelighet, slik at flere kan få mot til å være mer ekte og dermed, slik jeg ser det,bli mer trygg og avslappet med det å være seg sjøl. Jeg opplever at jeg finner svarene/`gledene`mine i meg sjøl, men at det handler om at jeg må tru og ta innover meg at faktisk så er det i Meg sjøl at jeg finner det jeg leter etter/lengter etter i livet mitt! Alt godt til alle, fra meg! Ha en ærlig og god dag:)

  4. jeg vil gjerne fortelle at jeg har følt meg ganske dårlig i mye ting, jeg slet på skolen for og komme igjennom den hadde null motivasjon og i tilegg så har jeg add. Det har gjort at jeg føler meg unormal jeg har bare hatt programfag og er nå utdanna kompetansearbeider jeg var så stolt av meg selv når jeg var ferdig med utdanninga mi, men føler den var til ingen nytte vil så gjerne ha en fast jobb i barneahge ikke bare vikariat. ville bare dele det her inne får jeg sliter med og få ting ut så håper dere har noe tips. jeg leste også nettopp en veldig rørende historie på en blogg http://isalangnes.blogg.no/1279556583_fikset_litt_p_designe.html denne burde dere lese 🙂 den er en stor innspirasjon.

Kommentarfeltet er stengt.