Louisee’s siste post er:Brunette VS blondine!

Sigrun’s siste post er:- De har jo overlevd!

Du nevner gjentatte overgrep som en form for motgang og stagnasjon. Dette er absolutt motgang og stagnasjon, men årsaken er klar og åpenlys. Slike ekstreme situasjoner er heller ikke det jeg fokuserer på når jeg skriver på bloggen.

Det virker som om jeg har ordlagt meg litt tungvint. Men når jeg skriver motgang og stagnasjon mener jeg en følelse som kommer innenfra. Ikke en følelse som blir utløst av noen spesielle eksterne faktorer (f.eks. overgrep).

Alle kan oppleve motgang og stagnasjon fra en subjektiv vinkel i perioder i livet. Dette til tross for at vi egentlig ikke skulle ha noen grunn til å føle det slik. Noen kaller det livsfaser, 30-, 40-, 50- årskrise osv.

Personer som spesielt opplever motgang og stagnasjon er (topp)idrettsutøvere. På sin vei til medaljene oppleves motgang og stagnasjon svært frustrende. Men det er kun en følelse som blir generert innenfra. Det trenger ikke å være noen spesielle eksterne hendelser som får idrettsutøveren til å føle det slik.

De fleste idrettsutøverne kommer seg ut av denne «krisen» på egenhånd. Men faktisk er det mange som benytter psykolog-hjelp.

Utvikling skjer i form av stadier, også selvutvikling. Når vi er ferdig med ett stadium, vil det ta en stund før vi merker vi er over på et nytt. I denne mellomperioden kan mange føle det som stagnasjon og motgang.

Jeg ser Forrest Gump sin løping i filmen som et symbol på en som befinner seg i en slik mellomperiode. Han løper fra ett stadium mot et nytt.

Noen former for motgang, som gjentatte overgrep, er bare nedbrytende, synes jeg. Ikke er det lett å komme ut av stagnasjonen etterpå heller, siden hjelpeapparatet ikke er opptatt av slike ting.