Fikk en kollega (vikar), som virket trivelig og blid. Etterhvert så forandret de andre kollegene oppførsel overfor meg. Alt jeg gjorde og alt jeg sa, var plutselig feil. Oppdaget etterhvert at det var den nye kollegaen som sto bak. Det kom fortellinger om hvordan jeg hadde oppført meg, som jeg overhodet ikke kjente meg igjen i. Det var det samme hva jeg sa, jeg ble uansett mistrodd. Jeg satt igjen med en følelse av at jeg var totalt udugelig, håpløs, ufølsom og usympatisk. Hvis jeg forsøkte å si noe/forsvare meg, oppdaget jeg fort at kollegaen hadde vært der før meg og sanket støtte. Jeg ble usikker i jobben min, selv om jeg ofte har fått positive tilbakemeldinger fra klienter og har oppnådd gode resultater.
Det var finurlig å se på hvordan hun forandret personlighet og plutselig ble hjelpeløs overfor enkelte kolleger. Dette resulterte i at de gjorde mye av jobben hennes, uten å oppdage at det var nettopp det de ble lurt til.

Antar at jeg ble «offeret» for hennes intriger pga at jeg akkurat i den perioden var i en sårbar situasjon, i forbindelse med alvorlig sykdom i nærmeste familie.

Kollegaen har nå sluttet, men jeg sliter fortsatt med relasjonen til de andre kollegene mine. Hun blir fortsatt nevnt i positive ordelag, til stadighet. Jeg har også vanskelig for å stole på at min leder vil se sannheten, dersom det skulle komme til en konflikt mellom andre og meg. Jeg har rett og slett nærmest blitt redd min egen skygge. Hvis jeg har vært borte fra jobb noen dager, så tenker jeg :»hva galt har jeg gjort, denne gangen», når jeg går inn døra på arbeidsplassen min.

Vi hadde i denne perioden veiledning med en psykologspesialist, hver tredje uke. Også han klarte hun å «vende» mot meg, ved å få de andre til å komme med hvor vanskelig de syntes at jeg var. Jeg er ikke stolt av at jeg satt der uten å forsvare meg, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forsto noe av det som skjedde rundt meg. For meg var verden på jobben plutselig blitt et totalt uforståelig kaos.

Nå jobber jeg med meg selv hver dag, for å prøve å få tilbake tillit til at mine medmennesker vil meg vel.

Mye relevant informasjon…

For det første så vil jeg bare si at jeg elsker hjemmesiden din, så utrolig flink du er til å skrive:D!

Jeg har lest artikklene om manipulerende mennesker og som jeg lenge har ant, så er bestevenninen min en utrolig dyktig manipulatør. Jeg kunne skrevet i 100 år om situasjonen, men isteden kommer jeg til å si det kort.

Vi går på samme skole, vært bestevenner i ca 3 år. Vi er sammen hver dag og ringes ofte. Problemet er at jeg er lei av å måtte forsvare meg mot henne. Hun driter meg ut foran andre og som du har skrevet, baker det inn med humor og serkasme. Hun bruker egentlig alle middlene som du har skrevet om og i tider når selvtilliten slingrer litt, så finner jeg det svært vanskelig å forholde meg til henne. Da kan hun få meg til å føle meg enda mer nedpå, likevell skjuler jeg hvilken innvirkning hun noen ganger har på meg.

Vennskapet vårt er egentlig bygget på at hun er den smarte og jeg den dumme. Hvis jeg ikke hadde funnet meg i dette, så hadde det ikke vært mulig at vi var venner. Det som er vanskelig er at vi kommer veldig godt overens også, når det gjelder humor osv. Dette får meg til å akseptere at hun er bare sånn, men i det siste så har jeg fått nok! En liten stund siden nå, men forholdet vårt fikk en knekk, hvorfor? jeg gikk i opposisjon mot henne, og bevisst trakk meg unna henne og var heller med andre. Dett likte hun alldeles ikke.Uansett, Nå er vi tilbake der hvor vi var, men jeg merker med engang at jeg er redd for at det skal bli som før. Hun er veldig flink til å påvirke mennesker og jeg er ganske sikker på at hun har ødelagt en del av selvrespekten min, og hvordan jeg ser meg selv. Får at hun skal hevde seg selv, så påpeker hun alt ved meg som ikke er perfekt. ALT. Jeg vet jeg ikke har godt av henne i store doser, men vi går i samme klasse og som sagt jeg er glad i henne.

Et spørsmål som jeg håper jeg kan få et godt råd på, er hvordan forholde meg til henne uten å bli undertrykt? Nå fortiden konfronterer jeg henne serkastisk ganske ofte, når hun gjør ting for å trykke meg ned og hevde seg selv. Men hun vinner alltid, legger skylden på meg. Det som er skummelt, er at hun kjenner meg så godt, og da vet hun akkurat hvordan hun skal ta innersvingen på meg. Jeg kan også forresten si at jeg er en litt dumsnill person, har mye selvironi,lett påvirkerlig, utadvent, følsom, nesten det motsatte av henne. Vi er helt ulike. Hvordan har det seg at vi kommer så godt overens?

Jeg kommer meg ikke vekk fra personen, så hvordan kan jeg vinne i denne situasjonen? utrolig redd, for at hun øddelegger min ellers bra men varierende selvtilitt. Jeg tviler mer og mer på meg selv, kanskje pga henne.

Oi, det ble visst litt langt likevell! hehe, uansett,stå på videre! siden din er som godteri for meg:)

Håper på svar:)

Mvh Julie

Fortjenestemedalje og» payback » eller karma tror jeg ikke på, heller ikke skyldfølelse hos meg selv.

Det handler heller ikke om mot om å si fra , men om en måte å gjøre det på som kan bidra til noe positivt for den andre, om ikke i øyeblikket , så i alle fall på sikt.

La oss håpe din måte er det !

Du skriver at væremåten oppstod først da han ble syk. -Vel, da er det en syk væremåte han har. Det må du innse, og det er ikke din skyld. Det er det han som må stå for. Hvis han føler han blir sparket mens han ligger nede, er det noe han må stå for. Ikke du. Hvis du gikk forbi en tigger på gaten, og ikke ga ham noen penger, ville han kanskje føle at du «sparket ham mens han lå nede». Ville du bry deg om det? Det tror jeg ikke. I prinsippet er forholdet til han du skriver om akkurat den samme. Forskjellen ligger inni hodet ditt. Det er du som gjør det til hva det er.

Dessverre lar du deg påvirke av det. Skyldfølelse er kanskje den mest effektive måten å manipulere på i nære realsjoner. Du blir lett satt ut hvis du føler skyld.

Hva er viktigst? Hans liv eller ditt eget liv? Er du villig til å ofre din livskvalitet for denne personen, selv om han er din far, din onkel, din bestefar eller hvem det nå er. Tror du du vil motta Kongens fortjenestemedalje hvis du fortsetter slik du gjør? Kommer Bill Gates til å inkludere deg i sitt fond?? Det eneste du KANSKJE vil oppnå, er å få bedre samvittighet. Javel, og hva skal du bruke den til?

Jeg har en oppgave til deg som du skal utføre. Neste gang han ringer, mest sannsynlig for å klage, skal du ta telefonen og si følgende: «Hei, jeg har ikke tid til å snakke med deg akkurat nå. Jeg ringer deg tilbake. Hadet».

Det du gjør nå, er å ta kontroll over situasjonen. Når du ringer tilbake etter minst en halvtime, vil han kanskje begynne med å klage eller whatever. Hvis du tørr, svarer du da med å si: » er det dette jeg skulle ringe tilbake for å høre på?».

Og du må tørre!