Har du noen gang møtt en person som på en eller annen måte har fått deg til å tvile på deg selv uten at du kan forklare hvorfor? Kjenner du noen som på finurlig vis klarer å sette deg i en dårlig stemning, selv om vedkommende tilsynelatende er morsom og positiv? Har du av og til vært utsatt for en som har fått frem dårlige følelser i deg, og fått selvtilliten din til å synke? Da har du antakeligvis vært i kontakt med et manipulerende menneske.
Det å oppdage manipulerende mennesker i tide vil spare deg for mye unødig lidelse. I denne serien på tre deler vil du få et innblikk i hva et manipulerende menneske er, hvordan de går frem og hvordan du best kan forsvare deg når du blir utsatt for en manipulator.
Du omgir deg med andre mennesker hele tiden. I venneflokken, på skolen, på jobben, i familien, på fest, ja kort og godt i mange sosiale sammenheng.
Enkelte skiller seg ut. De skiller seg ut fordi de har en særegen måte å behandle og omgås andre mennesker på. De skiller seg ut fordi de får deg til å føle deg mindre når du er sammen med dem. De skiller seg ut fordi de har et umettelig behov for å være den som er best. De skiller seg ut fordi de er manipulerende mennesker.
Manipulerende mennesker
Det er ulike grader av manipulerende mennesker. I enden av skalaen finner vi de med en personlighetsforstyrrelse som kalles antisosial atferd. Dette er psykisk ustabile personer og går ofte under betegnelsen psykopater. Slike er virkelig i stand til å ødelegge livet for andre.
Den typen manipulerende mennesker det imidlertid handler om her, er de du møter i hverdagen. De som fungerer godt sosialt og som fremstår som helt normale. Ja de kan faktisk være utrolig hyggelige og imøtekommende, positive og blide. Allikevel har de en skjult agenda: Å vinne over andre.
En fellesnevner for manipulerende mennesker er behovet for å føle seg bedre enn andre. For å være nogenlunde lykkelige er de avhengige av å være i en bedre posisjon enn de rundt seg, og de ønsker å hindre at andres selvbilde overstiger deres eget. Til hjelp benytter de flere fremgangsmåter som går ut på å manipulere omgivelsene. De forsøker hele tiden å oppnå fordeler, og relasjoner blir ofte skapt kun for dette formålet.
Kjennetegn på manipulerende mennesker er at de ofte er redde for å ta ansvar. De liker ikke at andre skal bedømme det de har gjort. De tar kun ansvar hvis de med ett hundre prosent sikkerhet vet at de kan vise til gode resultater. Da får de jo også anerkjennelse. Hvis de blir usikre, blir de fort aggressive. De tåler lite motgang, er selvopptatte og er sjelden oppriktig interessert i andre mennesker.
De har svart belte i å skape en følelse av usikkerhet i andre. De oppfører seg på en måte og sier forskjellige ting som får andre ut av «balanse». Ved å spille på andres psykologiske forsvar setter de andre i en forsvarsposisjon.
Drivkraften i manipulerende mennesker: Aggresjon
Drivkraften i manipulerende mennesker er en spesiell type aggresjon som kalles skjult aggresjon. Aggresjon er en grunnleggende drivkraft i oss mennesker som hjelper oss når vi jobber for å oppnå et mål. Aggresjon er en viktig faktor i vår evne til å overleve.
Aggresjon har forskjellige uttrykksformer. En type vi alle kjenner, er den åpenlyse aggresjonen. Vold, trusler, sinte utrykk, høylytt banning og kranglete atferd havner alle under kategorien åpenlys aggresjon. Denne typen aggresjon oppstår når noen åpenlyst kjemper for sitt mål, og de nøler ikke med å ta i bruk aggressiv atferd for å vinne. Det er denne typen atferd vi oftest forbinder med aggresjon. Ekstreme tilfeller av åpenlys aggresjon ender med drap eller voldtekt.
En annen type aggresjon kalles passiv aggresjon. En passiv-aggressiv person ønsker å oppnå et mål med en passiv handling. Eksempler: den ene parten i et ekteskap som nekter å snakke med den andre parten etter en krangel, for på den måten «vinne» krangelen. Kollegaen som nekter å samarbeide før hun/han har fått oppfylt sine krav. Sultestreikere som ikke vil spise før de har fått oppfylt sine ønsker. Vennene som fryser ut en fra venneflokken og nekter å snakke med vedkommende.
En tredje type aggresjon er kanalisert aggresjon. En som har mye aggresjon innabords, kan få utløp for den ved å holde på med ulike aktiviteter. Sportsutøvere, militær og business-folk er eksempler på folk som klarer å kanalisere aggresjonen til en sosialt akseptért handling. Målet med å vinne er åpenbar, men blir gjerne premiert av omgivelsene.
En fjerde type aggresjon er skjult aggresjon. Den er vanskelig å oppdage, nettopp fordi den er skjult. Den kan lett forveksles med passiv aggresjon, men den skjult aggressive personen er ikke passiv. Den skjult aggressive personen er faktisk ganske aktiv i sine handlinger for å oppnå sine sine mål. Det er i denne kategorien aggresjonen til manipulerende mennesker havner.
Manipulerende mennesker er i besittelse av mye aggresjon, men de har lært seg å skjule den. De har i tillegg lært seg hvordan de skal få utløp for aggresjonen ved å manipulere omgivelsene. De har funnet frem til finurlige metoder for å nå målet: å sette seg selv i en bedre posisjon.
Bakgrunn
Hvis vi ser på oppveksten til skjult aggressive mennesker, finner vi ofte personer som føler de har kjempet hele livet. De har møtt mye motstand fra omgivelsene, men samtidig har de blitt oppdratt til å skjule sin aggressivitet når de har vært sinte. De har derfor utviklet evnen til å manipulere omgivelsen når de ønsket å oppnå noe og få utløp for aggresjonen.
Funn tyder også på at foreldrene til manipulative personer har satt ustabile grenser, og de har gitt en forvirrende oppdragelse.
På grunn av at de har kjempet mot omgivelsene hele livet, har manipulerende mennesker blitt svært opptatt av å vinne over andre mennesker. Veldig ofte har manipulerende mennesker et lavt eller fordreid selvbilde. Dette forsterker trangen til å «jekke ned» andres selvbilde, slik at de selv fremstår som bedre. Manipulerende personer har en tendens til å «hate» autoritetspersoner, som naturlig nok befinner seg høyere på rangstigen.
Dersom manipulerende mennesker får en følelse av å være underlegne, ser de på seg selv som ultimate tapere. Dette ønsker de selvfølgelig å unngå for en hver pris. Utad kan manipulerende mennesker fremstå som sjarmerende, selvsikre og positive. De lyver ofte om seg selv for å opprettholde fasaden, og vil til det ytterste forsøke å unngå og bli oppfattet som en taper. Hvis det fremmer målet med å vinne, kan de imidlertid fremstille seg selv som et offer. De tar på seg offerrollen for å få medfølelse og sympati fra andre, men bare som et middel for å nå målet.
Innvendig kjemper de hele tiden en kamp mot omgivelsene. Opp gjennom årene har de lært seg hvem som er mottakelige for manipulering, og de har blitt eksperter til å lese andre mennesker. De har blitt suverene til å se svakhetene i, og trenge gjennom andres psykologiske forsvar.
Psykologisk forsvar
Når du blir utsatt for et manipulerende menneske, er den personen faktisk aggressiv mot deg. Det skumle er at aggresjonen er skjult. De manipulerende metodene blir brukt så finurlig og utspekulert at de kan være svært vanskelig å oppdage. Evnen til å manipulere er godt utviklet, og manipulatoren klarer på en eller annen måte å omgå din innebygde «radar». Oppdager du ikke manipuleringen i tide, risikerer du tilslutt å bli et offer.
Når du har vært i sammen med et manipulerende menneske har du kanskje hatt følelsen av at det er noe som er i ferd med å skje, men du klarer ikke helt å sette fingeren på det. Ubevisst oppfatter du imidlertid at du blir utsatt for et aggressivt angrep. Ubevisst mobiliserer du derfor ditt psykologiske forsvar.
Vi har alle et psykologisk forsvar som hjelper oss i vår hverdag. Tradisjonelt kalles dette for forsvarsmekanismer, og de er en del av det som i psykologien kalles for egofunksjoner. Forsvarsmekanismenes formål er å hindre angst og skyldfølelse, beskytte vårt ego og opprettholde vårt selvbilde.
Det psykologiske forsvaret er en mekanisme som iverksettes når vi blir utsatt for et angrep på vårt ego. F.eks. når noen kaller oss stygge ting. Det skal hindre at vi blir såret og lei oss, eller føle skyld.
Folk med et godt selvbilde har et velutviklet psykologisk forsvar. De klarer lett å opprettholde sitt gode selvbilde selv om de blir utsatt for angrep. Selvironi, evnen til kjapt å gå til motangrep eller ignorering er eksempler på psykologisk forsvar. Manipulerende mennesker har sjelden innvirkning på de med et godt selvbilde.
Problemet er at det er mange som ikke har så godt selvbilde. Mange blir utsatt for psykologiske angrep, uten evne til å forsvare seg på en god måte. Jo lavere selvbildet er, jo dårligere er evnen til å forsvare seg. Det psykologiske forsvaret vil også være avhengig av dagsformen. Er du sliten en dag, vil ditt psykologiske forsvar være dårligere. De som har et veldig lavt selvbilde vil alltid være i forsvarsposisjon, og de blir lett et offer. Hos et offer er bildet de har av seg selv totalt avhengig av hvordan de blir behandlet av omgivelsene. Blir de behandlet bra, er selvbildet bra. Blir de behandlet dårlig, vil selvbildet også være dårlig. Selvbildet kommer ikke lenger innenfra. (Hvem vi omgir oss med har veldig mye å si. Mer om dette i denne artikkelen).
Ved hjelp av sine evner til å lese andre mennesker, vil manipulerende mennesker hele tiden forsøke å passere ditt psykologiske forsvar for å vinne over deg. De retter sin skjulte aggresjon mot deg. Til dette har de utviklet en rekke verktøy og taktikker.
Manipulerende mennesker, del 2: Taktikk og metode.
Manipulerende mennesker, del 3: Hvordan forsvare seg.