Omstill tankene dine til å begynne å synes synd på henne. For det er egentlig synd på henne som har et behov for behandle andre mennesker slik, og spesielt når det gjelder venninner. Når du synes synd på henne, vil du etterhvert tolke det hun gjør mot deg annerledes. Dette kalles «reframing», og er en effektiv måte å endre synspunkt på.

Venninna di blir nå som et barn med svakheter, hvor du som den voksne «lar henne» drive fordi hun er så liten. Sett også grenser ovenfor henne som om hun var et barn.

Dette er faktisk en lang prosess å omstille hjernen, men det vil hjelpe.

Det er godt å høre at du er villig til å utvikle deg selv. Og det er bare én vei, og den peker oppover.

Anyways, syns det er ubehagelig ovenfor en venninne som hele tiden får meg til å føle meg ubehageling(samtidig som hun er flink på komplimenter og støtte etc.) men det er liksom noe merkelig over henne, som jeg ikke klarer sette fingeren på. Liksom hun virker uoppriktig og heller mer falsk egentlig. Men jeg føler ikke selv att jeg tar skade av det sånn sett(hva vet jeg?) men uansett, man merker jo, og tenker jo att man ikke klarer se seg selv venninne med denne personen når man blir 50, hvis det skal fortsette slik. Jeg vet att hun har dårlig selvbilde, ønsker ikke å gjøre det verre» på en måte. Skjønner ?

Uansett, flotte artikler. det hjelper å lese det uansett hvordan man føler seg!
Man burde lese slike ting hver dag ! Personlig utvikling i forskjellige stadier.

Ps : Go Pia. ( kanskje jeg burde gjøre det samme?)

Lina

Spørsmål: Kunne du ha skrevet noe om det å snakke for store forsamlinger? Ser på meg selv som en utadvendt person, men blir ofte svært stressa for å legge frem ideer o.l. på jobben. Mener og tror det er flere som kunne ha utviklet seg på «taleområdet»

Brukte mange år på å forstå psykosomatikk. Leste mange bøker. Joyce Mc Doguall «The theatres of the body» Psykosomatic health» mfl. Noen mønstre er så innlært at en faktisk kan få psykosomatiske sykdommer. Et spørsmål som stilles ang psykosomatiske sykdommer: hvorfor utviler noen dem og andre ikke selv om de har de samme anlegg/arv for å få utviklet sykdommene?! Hva er det som gjør at de utløses… Da blir det sårbarhet som vi har i forhold til f.eks stresshormoner, matvaner, relasjoner, alt kan vel drøftes i forhold til hva som kan utløse en psykosmatisk sykdom hos en men ikke hos en annen. Dette er så intr. Finnes massevis av eksempler på psykosomatiske sykdommer som blir fremkalt av psykologiske faktorer som setter igang fysiologiske, da det henger sammen. Derfor er det så viktig å ikke gå på akkord med seg selv for man kan bli somatisk syk også. Mange år med overlast uten å sette grenser for seg selv kan få store konsekvenser som kan hemme så vel som pust, øke BT, hypervetilering som lager nedsatt gasutvelsing i lungene kan føre til sekretstangnasjon og lungenetennese som igjen kan føre til osv, ja er ikke lege. Det det starter med er at i morens kropp er man bare psykosmatisk man er en symbiose en del av morens kropp. En har ikke språk derfor er alt kan si en psykosomatisk uttrykk. Når barnet fødes har det heller inget språk, bare skrik, gråt ol. Er barnet for varmt kaldt sulten osv da må barnet før det får språk bruke kroppens språk psykosomatisk. og mor og barn er en, med moren som tolker barnets signaler. unnlater mor og far å lytte til barnets signaler og følge dem opp. så kan dette ut i fra hva jeg har lest utvikles til psykosoamatiske sykdommer/lidelser senere. Fordi den voksne eller barnet har ikke lært å føle på eller snakke om føelser. Fordi det så tidlig ikke har blitt lært. Et eksempel: et barn som ikke blir tatt opp når det gråter men bare når mor har lyst. Hvordan skal dette barnet lære seg å lytte til egne føelser? Og hva slags psykosomatisk uttrykk vil det få etterhvert? Voksne mennekser som har f.eks ryggproblemer, stiv nakke, psykologisk athma ol. Hvor vanskelig det kan være å finne følesene som ligger som årsak bak dette. At smertene er uttrykk for ubearbeidete føelser. Ja, kunne skrevet masse om dette ble litt rotete,