Kommentarer til: Hva motiverer til selvutvikling?

Av: Aurora

Aurora — Tue, 03 Aug 2010 19:20:04 +0000

Les Veronica vill dø av Paulo Coelho, og vips du får et nytt syn på livet!

Av: Stig

Stig — Mon, 24 Aug 2009 22:30:06 +0000

Noe av problemet med tradisjonell terapi er at den fokuserer alt for mye på de negative hendelsene som førte til at du trenger hjelp i dag. Heldigvis har psykologien utviklet seg, og en nyere retning kalles positiv psykologi. Fokuset her er på hva som gjør mennesker glade og lykkelige, fremfor hva som gjør dem triste og (p)syke. Dette vil du kunne lese mer om på dineVibber.no snart.

Jeg skal imidlertid være forsiktig med å anbefale noe som helst, spesielt hvis du lider av posttraumatisk stress.

Det eneste jeg kan si er at du må lytte til deg selv og gjøre det du føler er riktig for deg. Jo mer informasjon du finner av ulike typer terapi eller coaching, jo lettere vil du klare og finne det som passer for deg. Stol på deg selv og tenk positivt.

Av: Lars

Lars — Mon, 24 Aug 2009 12:26:02 +0000

Hei
Først vil jeg si bra innlegg! Har lest en del på denne og lignende sider det siste året, og vil kategorisere meg som nr. 4 som Fredrik. Ble litt interresert i det du sa om veileder, har tenkt litt på dette den siste tiden. Har tidligere gått psykolog pga ptsd, men føler at de har et altfor enkelt og «lært» verdensbilde til å kunne gi gode råd. Det virker som om de blir «dummere» med alder og utdannelse. Eneste jeg kunne delvis komunisere med var en nyutdannet…
Vet du noe om hvordan/hvor jeg kan komme i kontakt med en «god» veileder? Det nærmeste jeg kommer er bøker og blogger, og det skrevne ord illustrerer ikke så mye som det sagte.

Av: Stig

Stig — Mon, 10 Aug 2009 20:59:58 +0000

Hvis du står fast i livet, og føler du ikke kommer videre til tross for at du har mer «innabords», er det klokt å oppsøke en veileder. Jeg er sikker på du får tilbake den tiden og pengene du investerer. Du får tilbake i form av et bedre liv. En veileder er ikke nødvendigvis en psykolog eller noe sånt. En god veileder er en som får deg til å tenke på en annen måte, til fordel for deg selv.

Av: Fredrik

Fredrik — Thu, 06 Aug 2009 23:38:24 +0000

Jeg er ikke så veldig lykkelig over det. Jeg overlevde jo mot alles tro, og ser nok helt tipptopp som andre ut i forhold til å klare meg fint.. I mitt hodet oppleves samt tolkes alt ganske annerledes, og samtidig som alle mine verdier og ønsker er de samme, føler jeg at kroppen gjør det motsatte.. Har vært på en evig jakt etter noe som denne siden, men håper at jeg en dag finne en veileder til mange av de flokene som føles vanskelig å fikse på egenhånd..

Av: Stig

Stig — Wed, 05 Aug 2009 17:34:17 +0000

Takk for hyggelig tilbakemelding, Fredrik!
Ok, da skjønner jeg. Du søker å finne ut hvem du er. Ja, det kan være litt av en oppgave. Jeg tror imidlertid det er mange som har det som deg, og ikke helt vet hvem de er. Det handler kanskje om å finne en mening i livet, og plassere seg selv i en tilsynelatende kaotisk indre og ytre verden?

Biter meg litt merke i at du får høre at «du skal være lykkelig som overlevde». Vel, min reaksjon på det er at siden du skriver det her, får meg til å tro at du har en tendens til å leve på andres premisser.

Hvorfor skal du i det hele tatt være lykkelig som overlevde? Trenger du å ha noen følelse omkring dette i det hele tatt? Det viktigste er hva du selv føler om fallet for snart 3 år siden.

Av: Fredrik

Fredrik — Wed, 05 Aug 2009 17:17:32 +0000

Jeg gjør ikke annet enn og tolke, analysere eller reflektere over hvem jeg er hva som kan være feil og sammlet sett blir det litt mye for meg.. Skal jo bare være lykkelig over å ha overlevd jeg får jeg høre (Falt for snart 3 år siden 4 meter ned fra hverandan)

Men ville si at dette var en sinnsykt fin side..

Av: Stig

Stig — Tue, 04 Aug 2009 18:22:32 +0000

Svaret vet du allerede! Du kan jo reflektere litt over hvordan/hvorfor du havnet på denne siden. Hva søkte du etter?

Av: Fredrik

Fredrik — Tue, 04 Aug 2009 17:23:20 +0000

Jeg ble vannvittig glad når jeg fant denne siden, men er redd jeg tilhører den 4 gruppen med altfor mange ting og skulle jobbe med:(.. Det meste i livet er jeg usikker på både hva angår meg selv og hvor jeg burde starte..

Blir glad for tips om hva jeg burde starte med..

Av: Stig

Stig — Sun, 19 Apr 2009 08:00:21 +0000

Hei Thomas. Gode spørsmål dette her. Jeg vet ikke om du er klar over det, men dette er spørsmål som store filosofer og psykologer (vitenskapen) har forsøkt å finne svar på mange ganger.

Selvet blir utviklet periodevis over flere år. Jeg vil påstå at vi utvikler selvet gjennom hele livet, men mest tydelig i oppveksten frem til vi anser oss selv som voksne. Selvet er på en måte vår «identidet», og mange mennesker skifter idenitet flere ganger i løpet av livet.

Når sjelen blir manifestert i kroppen er et komplisert spørsmål. Svaret vil bli like komplisert. For å forstå det, må du ha en viss formening om flere dimensjoner i universet, og at vi mennesker i det hele tatt har en sjel (i motsetning til det mekaniske verdensbildet).

Men for å gi et enkelt svar, vil jeg sammenligne med et fotografi som blir fremkalt. Hvis du har vært i et mørkerom, skjønner du hva jeg mener.

Selve bildet er der hele tiden, i form av lys festet på et negativ. La oss bytte ut «negativ» med «sjel», og det ferdige «bildet» med «menneske».

Sjelen er der hele tiden (negativet), men blir gradvis manifestert i mennesket (bildet). Når kan vi si at lyset fra negativet har blitt fremkalt til et bilde? Dette er vanskelig å svare på.

På samme måte er tidspunktet for når sjelen er født inn i mennesket vanskelig å fastsette, siden jeg ser sjelen som en substans som «er» hele tiden.

Jeg vil heller stille spørsmålet slik: Når blir sjelen manifestert som menneske?

Da kommer vi til spørsmålet: Når kan vi definere et menneske som et menneske? Dette er et filosofisk spørsmål, og har opptatt mange opp gjennom tiden. For de som er opptatt av abortspørsmålet er det veldig aktuelt.

Er det når vi blir unnfanget? Er det når vi blir født? Er det etter tre måneder i mors mage? (som er grensen for abort).

Hvis vi går tilbake til analogen med fotografi og mørkerom, vil jeg kalle mors mage for et mørkerom hvor barnet blir «fremkalt».

Så jeg spør igjen på en annen måte: Når kan vi si at lyset fra sjelen (negativet) har blitt fremkalt til et menneske (bilde)?

Hvis det er når vi ser alle detaljene i bildet, så er vel sjelen manifestert etter omkring 9 måneder i mors mage. Er du med?

Så kommer da spørsmålet om når vi blir bevisst. For å gjøre en lang avhandling meget kort: Vi er bevisste når vi klarer å oppfatte vår fysiske kropp som adskilt fra omverden. Dvs. når vi blir oppmerksomme på hva som skjer rundt oss. I flg. den sveitsiske biologen Jean Piaget oppstår dette ved ett-års alderen.